Spennende utdrag fra "Del 2 - Draculas datter"

Hei igjen kjre venner! Vi flger opp med noen nye spennende og ganske dramatiske smakebiter fra "Draculas datter". Hva var det egentlig som hendte med Siv og George, etter den dramatiske og ganske triste slutten p "Del 1 - Historien om Siv"?? Er det egentlig snn som vi tror? Eller viser det seg at den harde og brutale sannheten kanskje er noe helt annet? 

Svarene finner du i denne spennende romanen, og for pirre nysgjerrigheten s deler vi tre nye og spennende scener, uten avslre altfor mye av hva som skjer... Lykke til, hper det faller i smak! 

 

Begynnelsen p kapittel 9:

Slvkniven som stod i brystet til George gjorde satans vondt. Den hadde ikke truffet hjertet, men det var ikke langt unna. Han kunne ikke dra den ut igjen fr han fikk lov, for da risikerte han at de drepte Siv. Hun var skadet nok som det var, der hun hang i slvlenkene som satt stramt rundt hndleddene hennes, og var festet hyt oppe p murveggen.
Fttene hennes var s vidt i berring med gulvet, og hun hang slapt framover etter lenkene. Hun kjente ikke smertene lenger, for hun hadde besvimt. Det lyse hret var klissent av blod, der det hang uryddig ned og delvis skjulte det skamsltte ansiktet hennes. Enn dryppet det litt blod fra munnen hennes. Skadene ble ikke leget p grunn av slvet hun hadde i kroppen. Det var ikke bare taggene p lenkene, men alle slvpilene. Hun hadde flere av dem sittende fast i den nesten nakne og mishandlede kroppen. To i ryggen, en i skulderen, i lret, hoften og en i brystet. Den hadde unngtt hjertet med bare noen centimeter.
Siv var kledd opp som en kvinnelig gladiator, etter at vampyrene hadde hygget seg med se henne kjempe for livet i arenaen de siste ukene. Men det var ikke det som var rsak til det hun hadde gjennomgtt n. Hun hadde prvd rmme!
Hun hadde et kraftig lrbelte over hoftene, med feste for bde sverd, kniv og ks. Ei lita skinnfille hang ned fra beltet framme og bak. Ikke store greiene, men det skjulte s vidt kjnnet og rumpesprekken hennes. Bortsett fra dette, og metallringer rundt overarmene og anklene, s var hun naken.
 
- George, jeg er skuffet over deg! Det var en hy og tynn svarthret vampyr som snakket til ham. Blikket var intenst, og de mrke ynene vitnet om sinne og ondskap. Hret var tynt og pistrete, og rakk ham langt ned p ryggen. Han var kledd i svart. Slitte jeans, t-skjorte og en tynn sid skinnjakke.
- La henne f slippe n! George s hardt p ham. - Ta meg i stedet! Jeg var med p det jeg ogs!
- Ja det er klart at du var! En kjapp bevegelse, og enda en tynn kniv stod plutselig i kroppen til George. I magen denne gangen.
- Og hva tror du sjefen sier nr han hrer at dere prvde rmme? Det er faen ikke bare dere det vil g ut over!
- Jeg beklager virkelig! George skar en grimase over smertene. - Men Siv er ung og ganske vill av seg! Og hun liker ikke vre i fangenskap!
- Nei det har jeg da for faen skjnt!
Den tynne mrke vampyren het Vincent, og var vakt- og sikkerhetssjef i den gamle borgen hvor de holdt til, oppe i fjellene ved det skotske hylandet. Stedet l ikke s langt fra Loch Ness, og der var fin utsikt hele veien ned mot innsjen.
- Han trenger ikke f vite det, sa George og s p vampyren. - S skal jeg samarbeide bedre heretter, og srge for at Siv oppfrer seg!
Vincent tenkte seg om. - Greit George! Det er vel den beste lsningen for oss begge! Han er jo s fordmt opptatt av ha dere her, og helst holde dere i live!
Han ga George en truende pekefinger. - Hadde det vrt opp til meg s hadde jeg drept dere p flekken!
- Siv er en meget sjelden og spesiell vampyr Vincent! Og det er derfor han vil ha henne vet du!
- Ja det har vel jeg ogs skjnt, sa Vincent surt. Han gikk bort til George og vred rundt en av knivene som stod i kroppen hans. Bare for uttrykke klart og tydelig hva han mente. George stnnet av smerte.
- Og n holder du henne i ro! Det blir ikke noen avtale neste gang!
George nikket. - Takk Vincent, jeg skal samarbeide!
Den svartkledde vampyren begynte g mot dra.
- Hun vil trenge blod nr hun vkner, sa George fr han rakk fram. - Vi klarer ikke holde skjult at det har skjedd noe i den forfatningen som hun er n!
- Jeg skal sende en av slavene inn p rommet deres om litt, sa Vincent irritert og forlot det mrke og kalde avhrsrommet.
 
George dro slvknivene ut av kroppen sin, og ikke s lenge etter begynte skadene hans leges. En yngre og svakere vampyr ville hatt store problemer med holde seg oppreist med to slvkniver i kroppen, men George hadde erfaring i fortrenge smerte. Dessuten var han en 400 r gammel vampyr, og den eldste som holdt til i Oslo-omrdet.
S fort srene var grodd, begynte han forsiktig dra ut de korte pilene fra kroppen til Siv. Alle var i nesten rent slv, og s mye som hun hadde i kroppen n kunne vre livsfarlig. Og hadde en av dem truffet hjertet hadde hun neppe vrt i live lenger. Han lftet opp hodet hennes og kikket p det blodige, forsltte og nesten knuste ansiktet. Stakkars Siv, tenkte han, jeg skulle aldri ha akseptert dette uforsiktige og lite gjennomtenkte fluktforsket.
Da alle pilene var ute, s han at skadene hennes begynte leges. Det gikk ikke s fort, s svak som hun var, men srene grodde. Det til tross for at hndlenkene som festet henne til veggen ogs var i slv, og taggene skar dypt inn i hndleddene hennes.
N som Vincent hadde bestemt seg for holde fluktforsket hemmelig for sjefen sin, s l nkkelen til lenkene igjen p bordet. George hadde nok klart bryte dem opp, men da hadde det satt spor om at noe hadde skjedd her inne.
Etter at Siv var ls, s lempet han henne over skulderen og gikk tilbake til rommet som de bodde i. Der var bde senger, en liten salong, og bad med dusj. Snn sett s hadde de det ikke s ille, men de hadde vrt utsatt for litt av hvert mens de var her. Kamper p liv og dd i arenaen var en av tingene.
Han la henne p en stor hndduk p gulvet inne p rommet. Hun var s tilgriset med blod at han ville ikke legge henne p senga. Hun mtte dusje frst, og han hpet hun ville vkne om ei stund, n som slvet var ute av kroppen hennes.
 
 
Stakkars Siv... hvordan vil dette g mon tro?
 
Vi bytter scene, og er n i kapittel 15:
 
Vlad og Hanne l enn i senga i suiten hans p Grand Hotell. De hadde hatt noen deilige timer etter at de dro fra mtet hos meg, men samtidig ulmet alvoret i hodene deres. Hanne tenkte mest p redningsaksjonen de skulle begi seg ut p, mens Vlad var mest bekymret for det som Miranda hadde fortalt ham. At Hanne hadde demonessens i blodet sitt!
Mrkets forbannelse... det mtte ikke skje igjen. At hans kjrlighet til en kvinne skulle ta livet av henne!
Men dette skjedde med Hanne fr jeg mtte henne, tenkte han. Det er ikke min skyld! Kanskje det er hp? Hun fikk demonblodet i seg fr jeg ble en del av livet hennes... men hvorfor ville skjebnen at jeg skulle mte henne? Gi meg nytt hp? En ny mulighet for finne ubetinget kjrlighet? Faen Lucifer... har jeg ikke lidd nok?
Hanne snudde seg rundt i armene hans og s p ham. Hun ble enda mer urolig over det triste draget i ansiktet hans.
- Vlad, kjreste... Hva er det egentlig som plager deg?
Hun satte seg opp i senga. - Er det bare dette her med Siv og George som plager deg? Jeg fler det er noe mer?
Han lukket ynene. Nei! Jeg kan ikke fortelle henne det! Ikke n i hvert fall!
- Jeg tenker for mye, sa han i stedet. - Det kan bli farlig dette her vet du! Og jeg er redd for miste deg!
- Vlad... hun smg seg inntil ham igjen. - Jeg lover vre forsiktig! Men vi m bare gjre dette her!
Hun var blank i ynene da hun mtte blikket hans igjen. - Jeg blir bare s urolig nr du tenker snn skjnner du... Jeg blir redd for at du vil g ifra meg!
- Hanne, hvorfor er du s redd for det? Han smilte mt. - Jeg har sagt at jeg elsker deg!
- Men kjre... det er jo bare et par dager siden vi mttes? Hvordan kan du vite det allerede?
- Fordi jeg er den jeg er Hanne! Han sukket. - Du husker hva Miranda kalte meg for?
Stemmen hennes skalv da hun svarte. - Mrkets Fyrste...?
Han nikket s vidt p hodet. - Du vil forst det en gang kjreste... bare du lover ikke d for meg!
- Jeg lover... stemmen hennes ble hikstende. - Hvis du lover ikke g ifra meg!
 
Den flelsesladde stemningen ble forstyrret av et pling i en mobiltelefon inne fra salongen, og de hrte begge to at det var telefonen til Vlad.
Det ble Hanne som tok seg sammen frst. - Det var din alts! Vi har vel en jobb gjre?
- Ja vi har vel det!
Motvillig reiste han seg og gikk mot dra. Hanne kikket p den nakne kroppen hans bakfra, og kjente begjret som pirret henne igjen. Det var visst helt umulig f nok av denne deilige mannen. S vakker, maskulin og sterk. Og samtidig s full av flelser. Han kunne riktignok tirre henne s hun kunne fly i strupen p ham, men det var vel ogs en av tingene hun likte ved ham. Han kunne nok framst som selvopptatt og arrogant, men han hadde ikke gjort noe som helst som hadde sret henne. Og hun hadde for lengst sett mheten og srbarheten hans, og hun viste at hun var fortapt i flelser. Det nyttet ikke reservere seg lenger, og hun mtte bare hpe og tro at det var sant det som han sa. At han virkelig var forelsket i henne!
- Det er Mira, hrte hun inne fra salongen. - Hun ber oss komme til Aker Brygge i kveld! For se p transporten til Skottland!
- Ja vel? Nr da?
- Hun skriver bare i kveld... Hvordan det?
- S vi har det ikke travelt alts?
- Nei... Tenker du p noe spesielt?
- Hva tror du din tosk?
Da telefonen til Hanne ringte noen minutter senere, var det helt utelukket ta den. Da var det kun intenst begjr og vill og uhemmet elskov som opptok dem. Telefonen ringte to ganger til, men Hanne registrerte det ikke. Frst en time senere ruslet hun inn i salongen for se hvem som ringte.
- Det er mamma, sa hun med et stikk av drlig samvittighet. - Jeg hadde nesten glemt henne oppi alt dette her!
 
 
 
 
S er vi tilbake i Skottland, og har kommet til kapittel 17:
 
Like fr klokka 23 ble Line utstyrt med to slvkniver og ei tung steinklubbe, fr hun ble jaget ut i arenaen av vaktene. Hun brydde seg ikke om at hun mtte vise seg s avkledd for det blodtrstige publikumet p tribunene, men hun var spent p hvem motstanderen hennes ville vre.
Mona satt p tribunen, sammen med menneskejenta hun var blitt kjent med tidligere p kvelden. Det var ei lokal jente som het Mary. Liten og nett, med kortklippet svart hr og et mrkt image. Ei snn jente som falle inn under beskrivelsen ?emo?.
George gjorde seg ogs klar til kjempe denne natta, sammen med Elena. De skulle ut som par nummer to, nr turneringen startet etterp, og de visste enn ikke hvem motstanderne deres ble. P samme tid kom Siv ogs til arenaen, og tok plass p tribunen. Hun hadde ftt p seg en singlet, men utenom det var hun ustelt og bustete p hret, og gikk i den samme shortsen som tidligere p kvelden. Hun flte p ingen mte noe behov for pynte seg, nr hun skulle se p denne makabre underholdningen.
 
Motstanderen til Line kom like etterp inn i arenaen, og hun ble betenkt da hun s at det var en mann. En mannlig vampyr.
Stor og kraftig var han ogs, og hun undret seg over hva dette skulle bety. Var det snn de behandlet folk her? Herskeren hadde kanskje ikke lyst p flere understter, hvis det var meningen hun skulle bli drept allerede den frste dagen?
Mannen var ganske pen se p, selv om han hadde litt grove ansiktstrekk. Det rdlige hret hang noks rufsete ned til skuldrene, og Line gjettet at han var fdt som skotte. Han s iallfall snn ut.
Han var kledd i en liten shorts av hrete dyreskinn, med et lrbelte over hoftene. Her hang de samme vpnene som Line var utstyrt med. Han var naken p overkroppen, og s ut til ha vrt arbeidsmann fr han ble vampyr.
Line skte telepatisk kontakt med ham, og han pnet opp. "Er du en snn som liker sl kvinner kanskje?"
"Legg av frken! Jeg gjr dette her akkurat like ufrivillig som deg!"
"Er du fange?"
"Ja! Og jeg m gjre som de sier, ellers dreper de meg!"
Line s p ham. "Jeg kom hit frivillig! Men jeg begynner lure p om det var en stor feil!"
"Det kan jeg love deg at det var! Og jeg beklager virkelig, men jeg er ndt til beseire deg! Ellers vil jeg tape altfor mye ansikt blant de andre fangene! Og vaktene vil hne meg!"
Line ble rasende. Ikke p denne mannen, men p herskeren som behandlet folket sitt p denne mten. "Jeg forstr! Men du skjnner vel ogs at jeg m vinne, for redde mitt eget skinn?"
"Selvflgelig! Og lykke til!" Mannen smilte s vidt til henne. "Jeg skal prve unng drepe deg!"
S var det noen som slo i gong gongen, som et tegn p at kampen skulle starte.
 
Siv fokuserte blikket p de to som skulle kjempe, og sjokket som slo ned i henne gjorde at hun nesten besvimte. - Men i himmelens navn...?
Hun ristet p hodet i vantro. Nei... det kan da umulig vre... Line? Denne jenta er jo vampyr?
Siv tok seg sammen, og klarte konsentrere seg. P samme tid som hun brukte vampyrblikket for alt det var verdt.
- Milde demoner... Hun sank ned p den harde trebenken igjen. - Det er Line... og hun har blitt vampyr!
Tusen tanker raste igjennom hodet hennes p en gang. Mira hadde alts omskapt henne til vampyr... Men det store sprsmlet: Hva i all verden gjorde hun her? Hadde de funnet ut av hva som virkelig skjedde? Hvorfor hun og George virkelig dro? Nei... hvis de er her alle sammen... og disse galningene finner ut av det?
Hun kjente panikken knytte seg i brystet, og hun var p nippet til ske telepatisk kontakt med Line. Men hun tok seg i det i siste yeblikk, for en snn forstyrrelse n kunne fre til at Line ble et lett bytte for motstanderen. Kampen startet, og hun trengte full fokus hvis hun skulle ha en sjanse.
Siv kjente frustrasjonen presse p, og hun klemte rundt sin egen knyttneve s det gjorde vondt. Endelig et kjent ansikt... og n ble hun sannsynligvis drept rett foran ynene hennes, fr hun fikk hilse p henne! Og selv satt hun her p tribunen og kunne ikke gjre noen verdens ting for hjelpe henne!
 
 
Ja, dette blir spennende, ikke sant? 
Du finner flere smakebiter i tidligere innlegg her p bloggen, samt lenke til bkene som selges hos EBOK.NO
 
 

0

Skriv en ny kommentar