Spennende utdrag fra "Del 2 - Draculas datter"

Hei igjen kjre venner! Vi flger opp med noen nye spennende og ganske dramatiske smakebiter fra "Draculas datter". Hva var det egentlig som hendte med Siv og George, etter den dramatiske og ganske triste slutten p "Del 1 - Historien om Siv"?? Er det egentlig snn som vi tror? Eller viser det seg at den harde og brutale sannheten kanskje er noe helt annet? 

Svarene finner du i denne spennende romanen, og for pirre nysgjerrigheten s deler vi tre nye og spennende scener, uten avslre altfor mye av hva som skjer... Lykke til, hper det faller i smak! 

 

Begynnelsen p kapittel 9:

Slvkniven som stod i brystet til George gjorde satans vondt. Den hadde ikke truffet hjertet, men det var ikke langt unna. Han kunne ikke dra den ut igjen fr han fikk lov, for da risikerte han at de drepte Siv. Hun var skadet nok som det var, der hun hang i slvlenkene som satt stramt rundt hndleddene hennes, og var festet hyt oppe p murveggen.
Fttene hennes var s vidt i berring med gulvet, og hun hang slapt framover etter lenkene. Hun kjente ikke smertene lenger, for hun hadde besvimt. Det lyse hret var klissent av blod, der det hang uryddig ned og delvis skjulte det skamsltte ansiktet hennes. Enn dryppet det litt blod fra munnen hennes. Skadene ble ikke leget p grunn av slvet hun hadde i kroppen. Det var ikke bare taggene p lenkene, men alle slvpilene. Hun hadde flere av dem sittende fast i den nesten nakne og mishandlede kroppen. To i ryggen, en i skulderen, i lret, hoften og en i brystet. Den hadde unngtt hjertet med bare noen centimeter.
Siv var kledd opp som en kvinnelig gladiator, etter at vampyrene hadde hygget seg med se henne kjempe for livet i arenaen de siste ukene. Men det var ikke det som var rsak til det hun hadde gjennomgtt n. Hun hadde prvd rmme!
Hun hadde et kraftig lrbelte over hoftene, med feste for bde sverd, kniv og ks. Ei lita skinnfille hang ned fra beltet framme og bak. Ikke store greiene, men det skjulte s vidt kjnnet og rumpesprekken hennes. Bortsett fra dette, og metallringer rundt overarmene og anklene, s var hun naken.
 
- George, jeg er skuffet over deg! Det var en hy og tynn svarthret vampyr som snakket til ham. Blikket var intenst, og de mrke ynene vitnet om sinne og ondskap. Hret var tynt og pistrete, og rakk ham langt ned p ryggen. Han var kledd i svart. Slitte jeans, t-skjorte og en tynn sid skinnjakke.
- La henne f slippe n! George s hardt p ham. - Ta meg i stedet! Jeg var med p det jeg ogs!
- Ja det er klart at du var! En kjapp bevegelse, og enda en tynn kniv stod plutselig i kroppen til George. I magen denne gangen.
- Og hva tror du sjefen sier nr han hrer at dere prvde rmme? Det er faen ikke bare dere det vil g ut over!
- Jeg beklager virkelig! George skar en grimase over smertene. - Men Siv er ung og ganske vill av seg! Og hun liker ikke vre i fangenskap!
- Nei det har jeg da for faen skjnt!
Den tynne mrke vampyren het Vincent, og var vakt- og sikkerhetssjef i den gamle borgen hvor de holdt til, oppe i fjellene ved det skotske hylandet. Stedet l ikke s langt fra Loch Ness, og der var fin utsikt hele veien ned mot innsjen.
- Han trenger ikke f vite det, sa George og s p vampyren. - S skal jeg samarbeide bedre heretter, og srge for at Siv oppfrer seg!
Vincent tenkte seg om. - Greit George! Det er vel den beste lsningen for oss begge! Han er jo s fordmt opptatt av ha dere her, og helst holde dere i live!
Han ga George en truende pekefinger. - Hadde det vrt opp til meg s hadde jeg drept dere p flekken!
- Siv er en meget sjelden og spesiell vampyr Vincent! Og det er derfor han vil ha henne vet du!
- Ja det har vel jeg ogs skjnt, sa Vincent surt. Han gikk bort til George og vred rundt en av knivene som stod i kroppen hans. Bare for uttrykke klart og tydelig hva han mente. George stnnet av smerte.
- Og n holder du henne i ro! Det blir ikke noen avtale neste gang!
George nikket. - Takk Vincent, jeg skal samarbeide!
Den svartkledde vampyren begynte g mot dra.
- Hun vil trenge blod nr hun vkner, sa George fr han rakk fram. - Vi klarer ikke holde skjult at det har skjedd noe i den forfatningen som hun er n!
- Jeg skal sende en av slavene inn p rommet deres om litt, sa Vincent irritert og forlot det mrke og kalde avhrsrommet.
 
George dro slvknivene ut av kroppen sin, og ikke s lenge etter begynte skadene hans leges. En yngre og svakere vampyr ville hatt store problemer med holde seg oppreist med to slvkniver i kroppen, men George hadde erfaring i fortrenge smerte. Dessuten var han en 400 r gammel vampyr, og den eldste som holdt til i Oslo-omrdet.
S fort srene var grodd, begynte han forsiktig dra ut de korte pilene fra kroppen til Siv. Alle var i nesten rent slv, og s mye som hun hadde i kroppen n kunne vre livsfarlig. Og hadde en av dem truffet hjertet hadde hun neppe vrt i live lenger. Han lftet opp hodet hennes og kikket p det blodige, forsltte og nesten knuste ansiktet. Stakkars Siv, tenkte han, jeg skulle aldri ha akseptert dette uforsiktige og lite gjennomtenkte fluktforsket.
Da alle pilene var ute, s han at skadene hennes begynte leges. Det gikk ikke s fort, s svak som hun var, men srene grodde. Det til tross for at hndlenkene som festet henne til veggen ogs var i slv, og taggene skar dypt inn i hndleddene hennes.
N som Vincent hadde bestemt seg for holde fluktforsket hemmelig for sjefen sin, s l nkkelen til lenkene igjen p bordet. George hadde nok klart bryte dem opp, men da hadde det satt spor om at noe hadde skjedd her inne.
Etter at Siv var ls, s lempet han henne over skulderen og gikk tilbake til rommet som de bodde i. Der var bde senger, en liten salong, og bad med dusj. Snn sett s hadde de det ikke s ille, men de hadde vrt utsatt for litt av hvert mens de var her. Kamper p liv og dd i arenaen var en av tingene.
Han la henne p en stor hndduk p gulvet inne p rommet. Hun var s tilgriset med blod at han ville ikke legge henne p senga. Hun mtte dusje frst, og han hpet hun ville vkne om ei stund, n som slvet var ute av kroppen hennes.
 
 
Stakkars Siv... hvordan vil dette g mon tro?
 
Vi bytter scene, og er n i kapittel 15:
 
Vlad og Hanne l enn i senga i suiten hans p Grand Hotell. De hadde hatt noen deilige timer etter at de dro fra mtet hos meg, men samtidig ulmet alvoret i hodene deres. Hanne tenkte mest p redningsaksjonen de skulle begi seg ut p, mens Vlad var mest bekymret for det som Miranda hadde fortalt ham. At Hanne hadde demonessens i blodet sitt!
Mrkets forbannelse... det mtte ikke skje igjen. At hans kjrlighet til en kvinne skulle ta livet av henne!
Men dette skjedde med Hanne fr jeg mtte henne, tenkte han. Det er ikke min skyld! Kanskje det er hp? Hun fikk demonblodet i seg fr jeg ble en del av livet hennes... men hvorfor ville skjebnen at jeg skulle mte henne? Gi meg nytt hp? En ny mulighet for finne ubetinget kjrlighet? Faen Lucifer... har jeg ikke lidd nok?
Hanne snudde seg rundt i armene hans og s p ham. Hun ble enda mer urolig over det triste draget i ansiktet hans.
- Vlad, kjreste... Hva er det egentlig som plager deg?
Hun satte seg opp i senga. - Er det bare dette her med Siv og George som plager deg? Jeg fler det er noe mer?
Han lukket ynene. Nei! Jeg kan ikke fortelle henne det! Ikke n i hvert fall!
- Jeg tenker for mye, sa han i stedet. - Det kan bli farlig dette her vet du! Og jeg er redd for miste deg!
- Vlad... hun smg seg inntil ham igjen. - Jeg lover vre forsiktig! Men vi m bare gjre dette her!
Hun var blank i ynene da hun mtte blikket hans igjen. - Jeg blir bare s urolig nr du tenker snn skjnner du... Jeg blir redd for at du vil g ifra meg!
- Hanne, hvorfor er du s redd for det? Han smilte mt. - Jeg har sagt at jeg elsker deg!
- Men kjre... det er jo bare et par dager siden vi mttes? Hvordan kan du vite det allerede?
- Fordi jeg er den jeg er Hanne! Han sukket. - Du husker hva Miranda kalte meg for?
Stemmen hennes skalv da hun svarte. - Mrkets Fyrste...?
Han nikket s vidt p hodet. - Du vil forst det en gang kjreste... bare du lover ikke d for meg!
- Jeg lover... stemmen hennes ble hikstende. - Hvis du lover ikke g ifra meg!
 
Den flelsesladde stemningen ble forstyrret av et pling i en mobiltelefon inne fra salongen, og de hrte begge to at det var telefonen til Vlad.
Det ble Hanne som tok seg sammen frst. - Det var din alts! Vi har vel en jobb gjre?
- Ja vi har vel det!
Motvillig reiste han seg og gikk mot dra. Hanne kikket p den nakne kroppen hans bakfra, og kjente begjret som pirret henne igjen. Det var visst helt umulig f nok av denne deilige mannen. S vakker, maskulin og sterk. Og samtidig s full av flelser. Han kunne riktignok tirre henne s hun kunne fly i strupen p ham, men det var vel ogs en av tingene hun likte ved ham. Han kunne nok framst som selvopptatt og arrogant, men han hadde ikke gjort noe som helst som hadde sret henne. Og hun hadde for lengst sett mheten og srbarheten hans, og hun viste at hun var fortapt i flelser. Det nyttet ikke reservere seg lenger, og hun mtte bare hpe og tro at det var sant det som han sa. At han virkelig var forelsket i henne!
- Det er Mira, hrte hun inne fra salongen. - Hun ber oss komme til Aker Brygge i kveld! For se p transporten til Skottland!
- Ja vel? Nr da?
- Hun skriver bare i kveld... Hvordan det?
- S vi har det ikke travelt alts?
- Nei... Tenker du p noe spesielt?
- Hva tror du din tosk?
Da telefonen til Hanne ringte noen minutter senere, var det helt utelukket ta den. Da var det kun intenst begjr og vill og uhemmet elskov som opptok dem. Telefonen ringte to ganger til, men Hanne registrerte det ikke. Frst en time senere ruslet hun inn i salongen for se hvem som ringte.
- Det er mamma, sa hun med et stikk av drlig samvittighet. - Jeg hadde nesten glemt henne oppi alt dette her!
 
 
 
 
S er vi tilbake i Skottland, og har kommet til kapittel 17:
 
Like fr klokka 23 ble Line utstyrt med to slvkniver og ei tung steinklubbe, fr hun ble jaget ut i arenaen av vaktene. Hun brydde seg ikke om at hun mtte vise seg s avkledd for det blodtrstige publikumet p tribunene, men hun var spent p hvem motstanderen hennes ville vre.
Mona satt p tribunen, sammen med menneskejenta hun var blitt kjent med tidligere p kvelden. Det var ei lokal jente som het Mary. Liten og nett, med kortklippet svart hr og et mrkt image. Ei snn jente som falle inn under beskrivelsen ?emo?.
George gjorde seg ogs klar til kjempe denne natta, sammen med Elena. De skulle ut som par nummer to, nr turneringen startet etterp, og de visste enn ikke hvem motstanderne deres ble. P samme tid kom Siv ogs til arenaen, og tok plass p tribunen. Hun hadde ftt p seg en singlet, men utenom det var hun ustelt og bustete p hret, og gikk i den samme shortsen som tidligere p kvelden. Hun flte p ingen mte noe behov for pynte seg, nr hun skulle se p denne makabre underholdningen.
 
Motstanderen til Line kom like etterp inn i arenaen, og hun ble betenkt da hun s at det var en mann. En mannlig vampyr.
Stor og kraftig var han ogs, og hun undret seg over hva dette skulle bety. Var det snn de behandlet folk her? Herskeren hadde kanskje ikke lyst p flere understter, hvis det var meningen hun skulle bli drept allerede den frste dagen?
Mannen var ganske pen se p, selv om han hadde litt grove ansiktstrekk. Det rdlige hret hang noks rufsete ned til skuldrene, og Line gjettet at han var fdt som skotte. Han s iallfall snn ut.
Han var kledd i en liten shorts av hrete dyreskinn, med et lrbelte over hoftene. Her hang de samme vpnene som Line var utstyrt med. Han var naken p overkroppen, og s ut til ha vrt arbeidsmann fr han ble vampyr.
Line skte telepatisk kontakt med ham, og han pnet opp. "Er du en snn som liker sl kvinner kanskje?"
"Legg av frken! Jeg gjr dette her akkurat like ufrivillig som deg!"
"Er du fange?"
"Ja! Og jeg m gjre som de sier, ellers dreper de meg!"
Line s p ham. "Jeg kom hit frivillig! Men jeg begynner lure p om det var en stor feil!"
"Det kan jeg love deg at det var! Og jeg beklager virkelig, men jeg er ndt til beseire deg! Ellers vil jeg tape altfor mye ansikt blant de andre fangene! Og vaktene vil hne meg!"
Line ble rasende. Ikke p denne mannen, men p herskeren som behandlet folket sitt p denne mten. "Jeg forstr! Men du skjnner vel ogs at jeg m vinne, for redde mitt eget skinn?"
"Selvflgelig! Og lykke til!" Mannen smilte s vidt til henne. "Jeg skal prve unng drepe deg!"
S var det noen som slo i gong gongen, som et tegn p at kampen skulle starte.
 
Siv fokuserte blikket p de to som skulle kjempe, og sjokket som slo ned i henne gjorde at hun nesten besvimte. - Men i himmelens navn...?
Hun ristet p hodet i vantro. Nei... det kan da umulig vre... Line? Denne jenta er jo vampyr?
Siv tok seg sammen, og klarte konsentrere seg. P samme tid som hun brukte vampyrblikket for alt det var verdt.
- Milde demoner... Hun sank ned p den harde trebenken igjen. - Det er Line... og hun har blitt vampyr!
Tusen tanker raste igjennom hodet hennes p en gang. Mira hadde alts omskapt henne til vampyr... Men det store sprsmlet: Hva i all verden gjorde hun her? Hadde de funnet ut av hva som virkelig skjedde? Hvorfor hun og George virkelig dro? Nei... hvis de er her alle sammen... og disse galningene finner ut av det?
Hun kjente panikken knytte seg i brystet, og hun var p nippet til ske telepatisk kontakt med Line. Men hun tok seg i det i siste yeblikk, for en snn forstyrrelse n kunne fre til at Line ble et lett bytte for motstanderen. Kampen startet, og hun trengte full fokus hvis hun skulle ha en sjanse.
Siv kjente frustrasjonen presse p, og hun klemte rundt sin egen knyttneve s det gjorde vondt. Endelig et kjent ansikt... og n ble hun sannsynligvis drept rett foran ynene hennes, fr hun fikk hilse p henne! Og selv satt hun her p tribunen og kunne ikke gjre noen verdens ting for hjelpe henne!
 
 
Ja, dette blir spennende, ikke sant? 
Du finner flere smakebiter i tidligere innlegg her p bloggen, samt lenke til bkene som selges hos EBOK.NO
 
 

"Del 2 - Draculas datter"

S var ferien over, selv om det fortsatt er sommer og sol, og forfatteren har reist p jobb igjen... i fire lange uker! Men litt tid har vi iblant, og frister med en ny smakebit fra "Draculas datter"!

En ganske dramatisk scene, hvor den stakkars unge kvinnen mter sin kommende stamfar for frste gang... Men hva i all verden har skjedd med henne? Og ikke minst, hvem er hun? Vel, du som allerede har lest "Del 1 - Historien om Siv" gjetter sikkert hvem hun er?? ;)

Men for ikke avslre for mye, s er navnet hennes sladdet i utdraget...

 

Vi er i kapittel 5 i boken - god fornyelse:

Hun holdt seg hardt i rekkverket mens hun gikk ned trappa, men falt nesten likevel. Snart var hun ute, og prvde finne retningen hun skulle g. Det var bare s vidt hun klarte fokusere, og var helt p nippet til bryte sammen. En ting var bli fysisk mishandlet og sltt ned. Det gikk over. Men den grove seksuelle volden og den brutale voldtekten hadde satt dype spor i henne.
***** gikk sjanglende bortover fortauet, og snart snublet hun og falt. Hun ble liggende i flere minutter fr hun klarte reise seg igjen. Smertene og svimmelheten var nesten ikke til holde ut.
Det gikk litt bedre ei stund, men s fikk hun et nytt anfall av svimmelhet. Det gikk helt rundt for henne, og hun registrerte knapt at hun falt, og slo hodet mot asfalten.
Hvor lenge hun l der ante hun ikke, men hun vknet av at noen ristet i henne. Da hun slo opp ynene s hun inn i et pent ansikt, og et par mrkebrune yne som s p henne. Det var en mann med langt hr og velfrisert skjegg, og han var kjekk ogs registrerte hun. Hun klarte f fram et lite skjevt smil. - Hei...?
 
Vlad Tepesh hadde vrt ute en tur. Han hadde hilst p et par norske nringslivstopper i baren p Oslo Plaza, og vurderte kjpe en eiendom her i byen. Han var heller ikke fremmed for investere litt penger i dette rike landet. Men han fikk se hvordan ting utviklet seg i lpet av helgen, fr han bestemte seg for noe. Han hadde ogs hatt et mte med to vampyrer, i en leilighet et annet sted i byen.
N lysnet det av dag, og det var nesten folketomt i byen. Han hadde spasert en tur langs bryggene, og var p vei tilbake til Grand Hotell da han kjente en svak eim av friskt blod. Han hadde skiftet fr han gikk ut, og var n kledd i hvitskjorte uten slips, og en mrk kostbar Hugo Boss dress. Han vakte litt oppsikt p grunn av utseendet og det lange hret, men ellers s han ut som en stilig og vellykket forretningsmann.
Han gikk etter lukta, og fikk snart ye p et menneske som l p fortauet i ei sidegate. Han trakk p skuldrene og skulle til g videre, men s fikk han en uventet og sterk flelse av at han burde se nrmere p dette.
Han s at det var ei mrk ung kvinne, og hun s ut til vre i temmelig drlig forfatning. Han s likevel at hun var pen, selv om ansiktet var skjemt av hovne blmerker, og det bldde fra bde munnen og et skrubbsr i pannen hennes. Hret var en katastrofe, og tilgriset med blod det ogs.
Stakkars jente, hva er det som har skjedd med henne, tenkte han. Han snudde henne over p ryggen og ristet i henne. Frst forsiktig, og s litt hardere. S gikk det en trekning over ansiktet hennes, og hun pnet ynene.
 
- Hei, svarte han og smilte til henne. - Du ser ikke ut som du har det s greit?
- Nei ikke i det hele tatt! Stemmen var svak, og hun skar en grimase da en smerteblge jaget igjennom henne. Hun tok hnden til pannen, og s at det kom blod p fingrene. - Og n har jeg visst sltt meg i hodet enda en gang?
Han hjalp henne opp litt, s hun fikk sitte og sttte ryggen mot veggen. Hun mtte kjempe mot smertene igjen, fr hun lftet blikket mot ham. - Hvem... er du?
- En som kanskje kan hjelpe deg!
Vlad pnet opp for tankene hennes, og fikk se alt det som hun hadde vrt utsatt for i lpet av natta. En tff opplevelse for henne uten tvil, men det var det som han s bakenom alt kaoset som i strre grad fanget hans interesse. Han s at hun var ei av menneskejentene mine, og at hun hadde drmt om bli vampyr helt siden hun mtte meg. Han s ogs i tankene hennes at jeg hadde lovet gjre det snart, men at det var fr jeg ble helt knust etter at George sviktet meg til fordel for Siv.
Han s at hun ikke var s opptatt av hvem som eventuelt skulle omskape henne, men hun tok det liksom som en selvflge at det mtte bli meg.
Hun kan bli en nyttig alliert ha i dette landet, tenkte han. Kanskje jeg skal oppfylle nsket hennes? Og n var hun s langt nede at det fantes ikke noe annet enn mrke i drmmene hennes om framtiden.
- Hjelpe meg? Hun klarte holde blikket hans. - Det finnes nok bare en ting som kan hjelpe meg n dessverre!
Han nikket. - Ja, og jeg kan gjre det for deg!
- Herregud... hun ble stor i ynene og pnet munnen. - Er du... vampyr?
- Ja! Han flirte. - Og en som jeg tror du vil like ha til stamfar ogs, s tiltrukket som du er av den mrke siden!
- Du er tankeleser...?
Han nikket igjen. - Ja, og jeg har allerede sett det som jeg trenger vite!
Han strk henne forsiktig over kinnet. - Jeg trenger bare hre deg si det med dine egne ord, om jeg skal gjre det?
- Ja, jeg bnnfaller deg... Stemmen hennes skalv. - N kan jeg i alle fall ikke leve som menneske lenger... ikke etter dette som har skjedd med meg!
Vlad satte ut flehornene. Det var ingen i nrheten som kunne forstyrre ham. Og s skiftet ynene hans farge til grnt, og de begynte skinne. ***** ble ikke redd i det hele tatt, og byde i stedet hodet bakover for blottlegge strupen for ham.
Hun klynket da de sylskarpe hoggtennene gjennomboret huden, og hun fortsatte ynke seg mens han begynte drikke av henne. Smertene forsvant, og ble erstattet av en flelse av lykke og velvre som hun ikke trodde var mulig etter det som hun nettopp hadde opplevd. Hun ynket seg igjen, og slo armene rundt ham.
 

 

Den siste annonsen p Facebook har s langt gitt oss mer enn 50 nye "likes" og flgere p boksiden vr... :) Tusen hjertelig takk til dere alle sammen!! Det gleder oss hver gang noen viser interesse!

Har du lyst stikke innom, s finner du boksiden her:  http://www.facebook.com/det.vi.ikke.vet/ 

Men alle framtidige utdrag og smakebiter fra bkene vil kun bli presentert her p bloggen. Dette for slippe unna den hplse sensuren p FB... men du finner masse annen info p boksiden. Og for deg som er mer nysgjerrig p forfatteren, s kikk p "Vr historie".

Vi nsker dere alle sammen en fortsatt strlende sommer, og hper du koser deg i det fantastiske fine vret!! (selv om vi srt trenger litt regn snart. I hvert fall her i sr...)

 

 

Fortsettelsen: "Del 2 - Draculas datter"

Hei alle sammen! Ei stund siden forrige innlegg n, men det er jo sommer, ikke sant?? 

De av dere som har lest "Del 1 - Historien om Siv" er vel ganske enige i at det ikke kunne ende snn?? Det syntes ikke jeg heller, og uten rpe hva som hendte p slutten, s vil jeg dele noen smakebiter fra fortsettelsen. Som fikk tittelen "Draculas datter". Og her blir det etter hvert ganske dramatisk for vre venner, som vi ble kjent med i del 1. Litt mer uhyggelig og skummelt ogs, nr det blir avslrt hva som virkelig hendte p slutten av "Historien om Siv".

 

 

Slutten p kapittel 2:

Hanne forlot leiligheten til Andrine, og spaserte korteste vei oppover mot Scotsman. Da hun passerte en noks mrk og dyster pub fikk hun plutselig en rar flelse i kroppen. Hun satte ut flehornene, og merket en tydelig energi der inne fra.
Hva er dette for noe, tenkte hun. Kan det vre en vampyr der inne?
Hun flte en sterk dragning for g inn, og nysgjerrigheten tok snart overhnd. Hun mtte bare sjekke.
Det var en del mennesker her inne, p denne tiden en fredagskveld. For det meste stamgjester, og et ganske hardbarket og godt inndrukket klientell. Men det var ikke stamgjestene som fanget hennes oppmerksomhet. Hun flte en kraft som hun aldri hadde kjent maken til her inne, og blikket hennes falt snart p en enslig mannsperson som satt ved et lite bord inne mot veggen. Han hadde et glass foran seg, og det s ut som whisky.
Mannen kikket opp og mtte det nervse, men ogs veldig nysgjerrige blikket hennes. Og hun fikk en rar flelse inne i seg da han smilte og vinket henne bort til seg. Hun nrmet seg med forsiktige skritt, og la ikke engang merke til alle de andre mannlige gjestene som glodde p henne.
Den fremmede vampyren hadde skulderlangt brunt hr og mrkebrune yne. Ansiktet hadde pene og maskuline trekk, men var ogs litt skjemmet av noen gamle og bleke arr. Ikke snn at det gjorde ham stygg, men han virket bde kjekk og litt herjet p samme tid. Han hadde mrkt bukkeskjegg og bart, som kunne minne litt om de tre musketerene.
Mannen var kledd i svart. Jeans, t-skjorte, og med en litt frynsete dongerivest utenp. Svart den ogs. Hanne kjente en voldsom tiltrekning mot ham, og auraen hans vitnet om at denne fremmede vampyren mtte vre noe veldig spesielt.
 
Han reiste seg, og inviterte henne bort til den ledige stolen ved bordet sitt. Hanne flte seg helt skjelven, men hun fortsatte mot ham. Han var hy, nrmere 1,90, og slank og bredskuldret p samme tid.
Han smilte igjen, og da hun litt skjelvende tok i hnden som han strakte fram mot henne, var det nesten som hun fikk stt. Hun hadde flt litt av det samme med bde George, Felix og Isabell, men energien som omga denne fremmede fltes enormt mye sterkere.
- Eh... jeg heter Hanne, sa hun med svak og litt nlende stemme.
- Og du kan kalle meg Vlad! Han holdt blikket hennes, og hun ble enda mer skjelven i knrne. - Og du trenger ikke vre redd meg, skjnne kvinne!
Hun fikk satt seg ned p stolen, og han kastet et blikk mot bartenderen. S smilte han til henne igjen.
- Hva kan jeg by deg drikke?
- Gjerne et glass rdvin...?
- Et godt valg for ei nydelig jente som deg! Han s p henne igjen, med et smil som hun ikke helt ble klok p. Det eneste hun hadde helt klart for seg, var at denne fremmede vampyren hadde en voldsom tiltrekningskraft p henne. Det fltes veldig spennende syntes hun, men p samme tid ga han henne frysninger p ryggen.
Bartenderen kom bort til dem med et stort glass med rdvin, og en ny whisky til ham selv. Hanne tenkte ikke over at den fremmede ikke hadde vrt borte og sagt det til ham hva de skulle ha.
Vlad lftet glasset og smilte til henne igjen. - Skl da, min ukjente norske skjnnhet! Jeg har sjeldent sett s vakre grnne yne fr!
- Eh... skl! Hanne lftet glasset, og drakk med litt skjelvende hnd. Hun likte komplimentene, men samtidig syntes hun det var litt skremmende?

 

Fra kapittel 3:

S kom Hanne, og selv om jeg ikke kjente henne s godt, s merket jeg med en gang at det var noe. Hun virket bde urolig og rdvill, og det var bare s vidt hun sa hei til Olav.
- Hei Hanne, og takk for sist! Hva skjer? Jeg s litt undrende p henne.
- Mira, jeg m snakke med deg! Under fire yne!
- Hva er det med deg? Olav spilte fornrmet. - Skal du ogs begynne ha hemmeligheter for meg?
- Etterp Olav! Hun ga ham et kort smil fr hun s p meg igjen.
- Vi fr g utenfor en tur da, sa jeg. - Det er jo ikke mye fred f her inne!
Jeg tok en slurk av glasset, og Olav skulle passe p det mens jeg var ute.
Da vi kom ut p gata tente jeg en ryk, og vi flyttet oss litt vekk fra de andre nikotintrengende. S snudde jeg meg mot henne med nysgjerrighet i blikket.
- Ja hva gjelder det Hanne? Har det skjedd noe?
- Det kommer an p? Hun var ganske forvirret, og kikket p sigaretten min. - Kan jeg f en? Jeg tror jeg m begynne ryke igjen!
Jeg flirte, og fant fram sigarettpakken. - Vel bekomme! Men n begynner jeg virkelig bli spent her?
Hun nikket, og jeg tente ryken for henne. Hun tok et solid trekk, og hostet. - Unnskyld, men jeg har ikke rykt n siden Olav og jeg var sammen!
Hun roet seg litt, og s p meg igjen. - Jeg traff en fremmed vampyr like fr jeg kom hit! En skikkelig skummel en... men gud s kjekk han var ogs!
Jeg ble alvorlig. - En fremmed vampyr? Hvor da?
- Jeg gikk forbi en sliten pub, sa hun ivrig, - og flte plutselig at jeg mtte g inn en tur! Og der satt han!
Hun tok et trekk av sigaretten igjen fr hun fortsatte. - N har ikke jeg noe erfaring, men det fltes som energien hans fylte hele rommet... jeg ble helt overveldet!
- Ja vel... Snakket du med ham da?
- Snakket med ham? Han ba meg da for svarte med p hotellrommet sitt, svarte hun ivrig. - Og jeg tror faktisk at han liker meg litt! Han sa i hvert fall det, og jeg ble helt hinsides av flelser bare ved vre i nrheten av ham!
Hvem i all verden kan dette vre, tenkte jeg. - Sa han noe mer?
- Ja, han var veldig interessert i alt som hadde skjedd her! Hun holdt blikket mitt. - Han spurte etter George... og s hadde han lyst til treffe Siv!
Akkurat, tenkte jeg. Ryktene har spredd seg! Og det mtte vi vel bare regne med. Men hvem kunne han vre?
- Hva sa du da?
- Jeg... hun fikk et bekymret uttrykk i det ste og yndige fjeset sitt. - Jeg fortalte kanskje for mye? Jeg sa at de hadde stukket av i sammen!
- Det gr bra Hanne! Jeg la hnden p armen hennes. - Fikk du vite noen mer om ham?
- Jeg fikk ikke med meg alt, for han ga meg s mange fine komplimenter... jeg ble helt satt ut!
Hun fikk et drmmende uttrykk i ynene, fr hun mtte blikket mitt. - Men han ville veldig gjerne treffe deg ogs!
- Meg? N ble jeg virkelig urolig. - Nr da? Og hvor?
- S fort som mulig tror jeg! Han skulle vente i baren p Grand, sa han!
Jeg ble smalere i blikket. - Sa han noe om hvem han var, denne fremmedkaren? Navnet, for eksempel?
Hun nikket. - Han heter visst Vlad... Tepes eller Trepesh... noe snt!
 
Sjokket ble s voldsomt at jeg nesten ikke klarte st p beina lenger. Jeg tok et skjelvende skritt bakover, og stttet meg mot veggen.
Hanne s undrende p meg. - Mira? Hva er det?
- Vlad Tepesh...? Sa han virkelig at han het det?
- Ja det var det! Hun smilte, men s ogs litt mer bekymret ut. - Kjenner du ham?
- Nei... men jeg har selvflgelig hrt om ham! Jeg klarte etter hvert fokusere igjen, og mtte det urolige blikket hennes.
- Han er en av de mest bermte, mektigste og mest fryktede vampyrene gjennom historien!
- Ja vel...? Hanne ble stor i ynene. - Men for meg er navnet temmelig ukjent?
- Det virkelige navnet kanskje! Men det andre navnet hans har du garantert hrt!
Hun trakk p skuldrene. - Og det er...?
Jeg s alvorlig p henne. - Dracula!
Hanne skvatt voldsomt, fr hun mpte og klemte hnden for munnen. -  herregud... har jeg nettopp klint med Dracula?
Jeg s granskende p henne. - Hva er det du sier? Kysset han deg?
Hun nikket, og var flakkende i blikket. Hun s ganske sjokkert og skremt ut ja, og jeg var ikke stort bedre.
 
 
Ble du fristet til lese mer? Alle fire bkene finner du p EBOK.NO
 
Og som nevnt, det blir ganske tft og dramatisk etter hvert...
 

Ny smakebit fra "Historien om Siv"

Hei igjen! Dette blir det forelpige siste utdraget fra "Del 1 - Historien om Siv". Neste gang gr vi videre til "Del 2 - Draculas datter". Men hvem er s det? Og hvorfor liker hun titulere seg med akkurat det navnet...? Jo da, du fr noen hint, men m lese bkene for finne alle svarene!!

Det kryr vel ikke med lesere her p bloggen min, men dessverre... jeg kommer neppe til skrive om ALT det syke som svirrer rundt inne i hodet mitt. Heller ikke s mye om sminke, silikonpupper og skjnnhetsoperasjoner! Riktignok pleier omskapelsen til vampyr pvirke utseendet i litt gunstig retning, men du blir liksom ikke helt fotomodell over natten. Og det du blir m du leve med inn i evigheten... (s lenge du klarer holde deg i live...!) Derfor ikke s rart at jentene er litt opptatt av kropp og utseende, men de m faktisk godta det de er! Enten det er litt hengepupper eller et par nummer for mye over baken! Men verken Siv, Line, Mira eller Hanne har s mye klage over, ikke sant? Selv om noen av dem faktisk sliter med litt komplekser...

 

Det har allerede blitt ganske spennende og dramatisk, og n er vi i kapittel 28: 

 

//

De passerte et litt slitent strk ved Vlerenga, og smilte til drvakta utenfor fotballpuben. - Her har vi ikke vrt fr! Skal vi ta oss et glass her?
S vidt inn forbi dra til det mrke lokalet, stoppet jenta plutselig og klemte hardere om hnden hans.
- Vent n litt... n kan det bli morsomt!
Tudor s p henne. - h? hvorfor det?
- Det sitter en kar her inne som vet ganske mye om vampyrene her!
Jenta flirte. - Og han er faktisk forelska i en av dem!
- Interessant... veldig interessant! Og han er et vanlig menneske?
- Ja det er han! Hun flirte. - Men ikke mors beste barn da, iflge han selv! Han sliter med bde samvittigheten sin, og usikkerhet om vr verden!
- Han vil ikke rpe oss da?
- Nei, der har denne vampyrkjresten hans vrt grundig! Han er helt til stole p etter det jeg kan se, og han er veldig bekymret for henne!
Hun flirte igjen. - Utrolig nok, etter alt han har vrt igjennom, s er det faktisk bekymring for hennes sikkerhet som han er mest opptatt av!
- Veldig interessant, sa Tudor. - En skikkelig tffing alts?
Tudor og den blonde kvinnen gikk inn i puben og bort til bardisken. Bartenderen skulle til ekspedere en annen kunde, men ble trukket imot dem. Og han smilte innbydende. - Vr s god?
- En vodka med en isklump! Tudor ga ham et lite smil. - Den beste du har! Og gjerne i et lite glass!
Han s p jenta. - Enn du da kjre?
- Det fr vel bli rdvin som vanlig da? Hun flirte. - Det er det eneste av disse greiene som minner litt om blod!
- Hva skal vi gjre med ham kjre? Tudor kysset henne lett. - Jeg er i godt humr, s du kan velge!
Jenta flirte igjen. - Vet du hva! Han gr faktisk og vurderer bli omskapt til vampyr! Snn at de kan bli sammen i evigheten! Romantisk, ikke sant?
- Ja sikkert det Rachel! Han himlet med ynene. - Sprsmlet er om han utgjr noen trussel?
- Han her? Hun smilte og drakk av rdvinsglasset. - Som menneske er han kjent som en tffing! Men for oss?
Hun lo. - Det er en helt nyskapt vampyr som heter Siv som har falt for ham, og han er veldig nervs og usikker p dette forholdet. Men han har faktisk s sterke flelser for henne at han er villig til ofre veldig mye!
- Du store min! Menneske og vampyr, i vr moderne tid... men han vurderer alts bli omskapt?
- Ja de har snakket om det, svarte Rachel trt, - men bestemt seg for vente!
Hun snudde seg vekk fra Tudor et yeblikk. - De vil bli mer sikre p forholdet sitt frst i hvert fall!
Tudor ble sittende i sine egne tanker ei stund, fr han nippet til drinken og gliste.
- La oss vise de idiotene at vi har null som helst respekt for dem!
Han satte blikket rett mot Rachel. - Omskap ham!
Det formet seg et smil om munnen hennes. - Men sa du ikke at jeg kunne bestemme hva vi skulle gjre med ham?
- Jo da kjre... han blunket til henne. - Men jeg ser p deg at du ikke er fremmed for iden!
Rachel slikket seg om munnen fr hun s p ham igjen. ? Han kan faktisk bli en veldig interessant vampyr!
- ssen da? Tudor smilte. - Jeg vet at du overfrer sterke gener til dine, men er det noe s spesielt med denne her alts?
Hun nikket. - Jeg nevnte at han er en tffing, ikke sant?
Hun fikk et litt snlt og drmmende uttrykk i ynene. - Han er ogs en mann som kvinner fort blir tiltrukket av! Av en eller annen grunn?
Han ga henne et ertende blikk. - Du har vel ikke falt for ham du ogs?
-Tosk! Jeg har jo ikke snakket med mannen engang!
Tudor lo. - Vel, du er i stand til lese tankene hans uten engang se p fyren, s da fr du vel vite mer enn ved en liten samtale?
Tudor selv kunne ogs lese tankene til et menneske, men han mtte mye nrmere og mte blikket til vedkommende.
- Ja, det er jo sant! Hun smilte lurt. - Og det er veldig mye interessant med ham! Skal jeg virkelig gjre det?
- Ja! Dette kan bli gy!
 
Olav drakk ut len, og lurte p hva han skulle gjre. Han hadde ikke p langt nr klart fordye alt dette her enn. En ting var at han n visste at det fantes vampyrer. Og en helt annen ting var at en av dem sier at hun elsket ham?
Han hadde aldri flt seg s usikker fr. Siv er jo det beste som har hendt meg p lenge, i min miserable tilvrelse, men en vampyr? Faen!
Tvilen og de sterke tankene og flelsene han hadde akkurat n omkring Siv, og forholdet sitt til henne, gjorde at Rachel ikke sanset den virkelige grunnen til at han var bekymret for henne. Hun skjnte at han var urolig fordi de ble truet av fremmede vampyrer, men hun fikk ikke med seg at vi andre hadde planer om angripe tilholdsstedet deres n ved solnedgang.
Han betalte og gikk, og tankene hans dreide seg om hvordan det var vre vampyr. Og ikke minst, hvordan ble man det?
Har du lyst til prve?
Ordene formet seg klart og tydelig inne i hodet hans, og hjertet hoppet over mer enn ett slag. Da han snudde seg, s han rett inn i de vakreste grnne ynene han noen gang hadde sett.
- Hei?
- Hei ja kjekken! Vet du hva! Jeg skal gjre det!
- Gjre hva for noe?
- Det du tenker p vel! La deg bli vampyr!
Olav mistet alt av bde tid og sted, og lot seg fre inn i et stengt og ubenyttet forretningslokale like ved. Videre opp trappen til andre etasje, som hadde blitt brukt til lager. N var det tomt, bortsett fra noen kasser og smting som stod inntil et hjrne. Det var lite lys som slapp inn i rommet.
Han gjorde ingen motstand da Rachel kysset ham. Hva skjer? var den siste tanken som passerte hodet hans, fr en helt ubeskrivelig deilig flelse bredte seg igjennom hele kroppen. Herregud, hva skjer med meg? Dette er jo bedre enn pule?
Blodet ble sugd ut av kroppen hans, men likevel fltes det bare deilig. Den fysiske kontakten hennes var sterkere enn dden, og han brukte sine siste krefter til gripe hardt rundt henne. S hardt at Rachel skjnte at denne kunne bli den sterkeste vampyren hun noen gang hadde omskapt. Og det var blitt noen stykker gjennom hennes 600 r lange liv.
 
//
 
Jeg minner igjen om hvor du finner bkene mine: https://ebok.no/ebok/historien-om-siv_rune-gabrielsen/  
Spass rlig m jeg s klart vre, at denne bloggen er jo for gjre deg litt nysgjerrig, og f lyst til lese bkene mine, ikke sant? Men nr et er sagt, jeg forventer nok ikke noen "braksuksess"! Og heller ingen forhpning om tjene penger... Men gy med hver eneste en av dere som viser interesse eller kjper boken! Og veldig gy med en liten tilbakemelding eller kommentar!
 
God helg til alle sammen :)
 

En gammel mann...?

 

Tja... kanskje er det mange her som bare styrer unna, fordi jeg er en "gammel" mann p 53 r...? Og da kan vel ikke han der skrive om noe som er "kult"...??

Jeg mtte bare si det, fordi det er s mange unge herlige mennesker her... Men noen av oss blir liksom aldri helt voksne, og jeg er nok en av dem, hehe. Selv om jobben min krever at jeg m vre litt "schizofren", og vre voksen og seris nr jeg har "jobbhatten" p meg... Men forfatteren sliter heldigvis ikke med snne komplekser! Selv om han ogs kanskje burde hatt en diagnose...??? ;)

Men for gammel...? rlig talt! Vlad Tepesh er 750 r, og han ser da ut til holde koken...? Synes du ikke??? 

 

Konklusjon: Gi meg en sjanse, uten la deg skremme av alderen! Alder er visdom vet du, selv for de som trenger hjelp... ;)

( ja da, her har vi masse selvironi... hehe)

 

 

Dramatiske scener fra "Historien om Siv"

"Del 1 - Historien om Siv" er ogs tilgjengelig som vanlig papirbok - bare ta kontakt! :)

 

Denne gangen deler vi noen ganske dramatiske scener fra boken... Litt skummelt, og ikke for barn! 

Vi er i kapittel 18. Lykke til: 

//

Langsomt falt hun til ro igjen, og blikket fikk tilbake sin vanlige og dype blfarge.
- Du er sannelig ikke s verst til dette her du heller Olav! Stemmen var myk og fylt med tilfreds glede. - Kjresten min...
Hun snudde p hodet. - Men jeg tror jeg har delagt senga di?
- Det gjr ikke noe! Han smilte og la seg ned, tett inntil henne. - Mye bedre det enn at det gr ut over meg!
- Men Olav... du gjorde det s godt for meg, og jeg mistet kontrollen igjen! Det kunne vrt farlig!
- Tyssh... ikke tenk p det n! Han kysset henne p kinnet, og lot henne krype inn i armkroken sin. - Du skadet meg ikke denne gangen, og det er jo et stort framskritt!
- Ok! Hun smilte. - S var vi flinke begge to da! Og det var veldig deilig!
De ble liggende snn lenge, smprate og bare nyte hverandres nrhet. S banket det plutselig p dra...
Siv skvatt til, og Olav bante og satte seg opp. - Hvem faen kan det vre? Jeg venter ikke noe besk n!
Han reiste seg motvillig, og dro p seg bokseren og jeansen. Det dundret p dra igjen, hardere denne gangen.
- Kan vre en kompis som trenger noe, mumlet han frustrert, - men jeg vil faen ikke ha noe skit n!
- Ja da, jeg kommer, ropte han.
Siv spratt ogs opp, og fant klrne sine og fikk dem p seg. Olav gikk for pne og vred om lsen. S pnet han dra og brstoppet, fr han rygget baklengs inn ifra gangen igjen. Det stod en kraftig mann der med en sid frakk p seg, og Olav stirret rett inn i de doble lpene p ei avsaget hagle...!
- Faen inn i svarte helvete... stemmen hans sviktet, og han forberedte seg p det som kom.
- Beklager, men jeg har en jobb jeg m fullfre, sa rumeneren p drlig engelsk, og presset mot den doble avtrekkeren!
Siv var samtidig kommet inn i stua, og i et grusomt yeblikk registrerte hun hva som skjedde. Hun hadde ikke tid til tenke, og hun s at fingrene hans trykket p avtrekkerne. Selv med sin beste vampyrfart ville hun aldri rekke avvpne ham i tide... men kunne hun rekke bort til Olav?
Hun tok sats og hoppet rett mot ham, og i samme yeblikk ld det et voldsomt drnn da begge skuddene gikk av.
Sammensttet med Olav var hardt, og slengte ham unna, akkurat i samme yeblikk som hun selv ble kastet voldsomt bakover da begge hagleladningene traff kroppen hennes.
Rumeneren bante, og kastet det stygge vpenet fra seg, fr han sprang for livet bortover korridoren og ut hoveddra.
Olav var nesten dv av smellet, og kom seg fortumlet p beina. Han bante stygt han ogs, og skulle til sette etter ham, da han fikk ye p Siv og begynte skjnne hva som hadde skjedd.
- Neeeiiiiiii.... Han skrek hyt, og tok skrekkslagent noen skritt imot henne.
Hun l med ryggen mot gulvet, og det var et forferdelig syn som mtte ham. Ei hagle p s kloss hold er et grusomt vpen, og hele mageregionen hennes fra navlen og opp mot brystene s ut som en blodig masse med r kjttdeig. Innvoller tt fram, og en blanding av blod og annen grr rant ut av det og ned p gulvet.
Det kom et forvrengt hulk fra strupen hans, og han sank ned p kne ved siden av henne.
- Nei Siv... dette er feil! Det var meg han skulle drepe...
Han lftet henne litt opp, og stttet hodet og skuldrene hennes mot fanget sitt. - Kjre Siv, hvorfor skal du d ifra meg n?
Hun var helt lammet av de voldsomme anslagene, men det slapp langsomt taket, og ble avlst av en intens smerte. Hun skar noen grimaser, fr hun s vidt pnet ynene og s p ham.
- Jeg... dr ikke, tror jeg?
- Nei Siv, du dr ikke! Han sa det mest som et forsk p berolige henne. Et blikk p den snderskutte magen bekreftet noe helt annet. - Dette gr bra, kjresten min!
En ny voldsom smerteblge jaget igjennom kroppen hennes, og hun nsket det hjertelig velkommen mens hun sank inn i et dypt og lindrende mrke.
Hodet hennes sank ned mot lret hans, og kroppen ble slapp. Han merket det, og utsttte et nytt halvkvalt skrik.
 
//
 
Hvordan i all verden vil dette g...??     Ok da, vi kan dele litt til... slutten av kapittel 18:
 
//
 
Siv skjerpet sansene til det ytterste, og iverksatte et systematisk sk i gatene utenfor. Det var ikke midnatt enn, og mye folk i byen, men ikke s mange i dette strket. Hun holdt seg likevel i skyggene, og lp s fort at det var umulig for et menneske se noe, bortsett fra en skyggeaktig bevegelse og et sus igjennom lufta.
Hun fikk snart teften av ham, og like etterp innhentet hun ham i ei sidegate ned mot Youngstorget. Han hadde nok til hensikt komme seg langt vekk, og forsvinne blant resten av nattelivet.
Hun grep tak i frakken, og et begynnende skrik fra mannen ble umiddelbart avbrutt av et hardt slag mot ryggen hans. Det resulterte i splintrede ribbein, og en stygg lyd da ryggraden knakk. Han sluttet umiddelbart sprelle. S vrengte hun hodet hans bakover, og satte hoggtennene brutalt i strupen hans.
Vi hadde lrt henne bite i venene, for ha bedre kontroll og unng blodsl, men n ga hun helt blaffen i det. Blodet strmmet ut fra den opprevne pulsren, og Siv svelget. Igjen og igjen, inntil den pulserende blodstrmmen begynte bli svakere.
Et ungt par stod plutselig rett ved siden av, og glodde p dem med store vettskremte yne.
- Eh... hva skjer? spurte mannen.
Siv hadde vrt s henfallen til blodet at hun sanset dem ikke. Hun snudde hodet og s p dem, med blod rundt hele munnen, blottede hoggtenner og grnne skinnende yne. Ungdommene skulle til skrike, men ble fanget av blikket hennes.
- Stikk! Dere har ikke sett noe av dette! Stemmen var skarp og snerrende. - G hjem og pul!
De s sprrende p hverandre med fjerne blikk, og s vaklet de noen skritt bakover og smlp nedover gata.
Blodstrmmen fra rumenerens hals avtok, samtidig som hjerteslagene ble svakere. Siv kjente en dyrisk villskap som kom dypt innenifra, og hun skulle til begrave munnen over blodrene igjen. Da med ett gikk det opp for henne. Det var dette som vi andre hadde vrt s redde for skulle skje... og da selvflgelig med tilfeldige og helt uskyldige mennesker!
Hun kjempet en voldsom kamp mot seg selv. Fornuften mot trangen til drikke mer blod. Ta deg sammen for faen! Du har ftt mer enn nok!
Langsomt begynte dyret i henne falle til ro, og kontrollen og fornuften vendte tilbake. Hun s p mannen som hang slapt i armene hennes. Blodstrmmen hadde stoppet helt n, og det hadde hjerteslagene ogs. S kastet hun et kjapt blikk rundt seg, men s bare ryggen p de to ungdommene et stykke borte. De holdt hverandre i hnden, og hun visste med seg selv at de ikke hadde peiling p hva de nettopp hadde sett.
Hun brukte et par sekunder til klarne tankene, og husket hva jeg hadde sagt her om dagen. Hvis det gr galt, s m du i hvert fall srge for rydde opp etter deg!
Kjapt plasserte hun den dde mannen inntil veggen, og grep en gammel motorsykkel som stod ved fortauet. Hun vrengte opp det lste tanklokket, og tmte bensinen utover blodslet p bakken. S rev hun av litt av rumenerens frakk, og satte fyr p det med lighteren hans. Hun kastet det brennende tystykket bort p sykkelen, og bensinen flammet opp umiddelbart.
Siv smilte fornyd, og lftet mannen opp p skulderen. Noen kvartaler unna var jernbanen, og hun hrte et tog som kom. Ingen ville stille sprsml om skadeomfanget p et lik som var blitt skviset under et bremsende tog...

//

 

 

Siv mter Olav for frste gang...

 

Det er vel ingen stor overraskelse at Siv ender opp med bli omskapt til vampyr...? Men hvorfor, og hvordan det skjer m du nok lese hele boken for finne ut av, hehe. Vi kan ikke avslre alt ;) Men litt kan vi dele, og forhpentligvis pirre nysgjerrigheten... 

N har vi kommet til kapittel 13, og jentene tar med Siv til rockeklubben "Elm Street" for lre henne omges mennesker, og drikke blod "p rett vis"... Hun bestr testen, men det gr allikevel ikke helt som planlagt... Lykke til og god fornyelse:

 

//

13

Siv var frustrert, og det lille hun hadde av promille var forsvunnet etter at hun drakk blod. Hun kjpte to rene whiskyer, og tok den ene p styrten.
En kar ved siden av kikket p henne og smilte. - Ops? skal si du var trst! Problemer med typen kanskje?
Hun ga ham et skjevt blikk. - Legg av, jeg er ikke i humr!
- Nei vel! PMS kanskje? Han flirte. - Jeg skal holde kjeft jeg!
Siv glttet snart forsiktig mot ham med skrtt blikk.
- Tvilsomt at jeg er premenstruell, selv om jeg er sur! Hun snudde seg mot ham. - Jeg tror nemlig ikke jeg fr mensen noe mer, for jeg har nettopp blitt vampyr!
Han s dumt p henne, og ristet p hodet. - Klin spr alts? Han s ned i glasset sitt igjen. - Synd det da, for du er ei jvla fin jente!
Siv flirte litt over kommentaren, og det stakk en liten djevel i henne. Fyren ved siden av var forresten ganske kjekk. Litt gammel kanskje, rundt 40 tippet hun, men han hadde et barskt utseende. Mrkt halvlangt hr, bl yne og ukegammelt skjegg. Kroppen var det heller ikke noe si p. Han var velbygget og s sterk ut. Han var kledd i svarte jeans, og svart t-skjorte med Judas Priest merke. Og som de fleste av gjestene p dette utestedet, hadde han rikelig med tatoveringer.
 
Siv registrerte at vi andre stadig fulgte med p henne, og at hun var samtaleemnet enn. Plutselig flte jeg henne i hodet mitt.
Mira, jeg har besttt prven, og vist at jeg kan styre meg i forhold til mennesker og blod! Jeg vet at jeg har mye lre som vampyr, men ikke i natt! N trenger jeg litt fri, s dere fr slutte vre s hysteriske, og la meg vre i fred! Ok?
Ja vel? hvis det er det du vil s? Jeg var veldig usikker. Du skal ikke ut og jakte p de som mishandlet deg alts?
Tror ikke det i natt! Jeg trenger tenke p noe annet?! Og dessuten er det nok riktig at jeg er seksuelt frustrert ogs!
Jeg kvakk. Siv, har du tenkt ?? Jeg visste ikke ssen jeg skulle formulere meg. Jeg mener, med alle de nye kreftene dine! Du kan komme til ?
Hun stengte av forbindelsen tvert, og jeg skjnte jeg hadde dummet meg ut igjen.
- Faen!
Marie og Veronika s p meg. - Hva skjer?
Jeg ristet p hodet. - Nei jeg gir opp! Hun fr bare f lov til prve feile litt! Fr bare hpe hun har vett til skjule alle sporene nr det gr galt!
Vi gikk ut for ryke, og jeg fortalte kort om den telepatiske samtalen med Siv. Bde Marie og Veronika var like bekymret som meg.
- Mener du at vi ikke skal prve spionere en gang? Marie ristet p hodet, og inhalerte dypt.
- Hun vil merke oss, og bli vanvittig sint igjen!
Fornuften min slet med lysten til gi blaffen, og la naturen g sin gang.
- Sansene hennes er s sterke at vi har ikke en sjanse!
Mona og Line gikk ogs ut, og kom litt nlende bort til oss. For en gang skyld var til og med Line urolig.
Vi fortalte dem kort om problemene vre, og at Siv ikke var normal i forhold til andre nyskapte vampyrer. Hun var mer betrakte som en sjelden supervampyr, men uten alderen og erfaringen til styre det. Dette var i korte trekk det som bekymret oss mest, med de konsekvensene det kunne f. Ikke bare for henne og eventuelt et uheldig menneske, men faktisk for hele identiteten vr, hvis det virkelig skulle g galt. Sprsmlet som tynget meg mest, var om jeg kunne ta den sjansen? Kunne jeg risikere s mye bare for la henne f fri, og f utforske seg selv p egen hnd?
Vi gikk inn igjen, for jeg mtte tenke litt mer p dette. Jeg var jo klinkende klar over at jeg l syltynt an hvis Siv klikket, og Rdet i ettertid fant ut at jeg kunne ha hindret henne.
 
Siv satte seg p barkrakken ved siden av den svartkledde mannen med tatoveringene, og nippet til det andre whiskyglasset. Snart kikket hun bort p ham med et lite smil om munnen.
- Det er venninna mi jeg var sur p alts, og s gikk det ut over deg!
- Snn kan det g! Han svarte uten se p henne. - Jeg var jo nrmest, og dum nok til kommentere det!
- Jeg liker replikkene dine! Siv flirte. - Fr jeg lov til be om unnskyldning?
N snudde han s vidt p hodet. - Det er da ikke ndvendig! Du kastet ikke drinken i ansiktet mitt heller!
- Nei alvorlig talt? Siv lo. - Det hadde jo vrt alkoholmisbruk!
- Nettopp! N trakk han ogs p smilebndet. - Og det skal man ta p alvor vet du!
Siv flyttet seg litt nrmere, s hun kunne senke stemmen. - Den kommentaren din i sted? er det s forst at du liker meg alts?
N snudde han seg ogs litt mot henne. - Mener du kommentaren om jvla fin eller klin spr?
Siv mtte ynene hans, og beveget tunga s vidt over leppene. - Hva tror du din tulling?
- Selvflgelig liker jeg deg! Han smilte n. - Du er jvla fin! Og ganske s heit og sexy ogs i de der sm tekstilene du har p deg!
ynene hans vandret kjapt nedover kroppen hennes, fr han lftet blikket igjen. - Men du har en kropp som virkelig tler vises fram, s du kler det!
Siv smilte, og mol som en katt. - Takk for det! Det blir ikke for frekt med denne lille toppen alts? Det gr jo ikke ha noe under som du ser?
- Det har du ingenting behov for heller! Han kikket ned p det lille slvfargede plagget igjen. - Det er sannelig ikke mye som henger og slenger innunder der, selv om puppene dine er ganske store egentlig!
Hun flirte. - h, de disser da litt kan du vel se?
- Ikke mer enn de br gjre, ellers hadde jeg mistenkt deg for juks!
- Litt juks er det n likevel? Hun s p ham. - Jeg s riktignok ganske bra ut fr ogs, men kroppen min ble mye finere etter at jeg ble vampyr!
Han sukket, og ristet p hodet igjen, men s vendte smilet tilbake.
- Ok, n skjnner jeg muligens? Du liker spille rollespill kanskje?
Han tok glasset sitt, og ga henne et utfordrende blikk. - Vel, helt i orden! For meg m du gjerne vre vampyr!
Hun smilte. - Men du har aldri blitt sjekket opp av en vampyr fr alts?
- Nei det er nok frste gangen! Han kjempet for holde seg alvorlig. - S det kan bli riktig spennende!
- Helt enig, svarte Siv silkemykt, og lftet glasset, - dette er nytt for meg ogs!
Han smilte. - Og hva heter s denne sexy vampyren?
- Jeg heter Siv! Enn du?
- Olav!
- Skal vi g et annet sted Olav? Hun la hnden sin p hans. - Venninnene mine spionerer p meg hele tiden, og det er utrolig irriterende!
- Er det de andre jentene der borte?
Hun nikket. - Ja, og de er visst redd for at jeg skal lage en eller annen skandale tror jeg!
Han kastet et lite blikk bort p oss og smilte. - De er ikke redd for at du skal bli utnyttet vel?
- Nei det er de i hvert fall ikke, svarte hun trt. - Det er vel snarere at jeg skal klikke, og rive opp strupen p noen og drikke ham tom for blod!
 
Han s rart p henne igjen, men s flirte han. - Du lever deg visst virkelig inn i dette vampyrspillet skjnner jeg?
Siv reiste seg fra barkrakken og gikk helt inntil han. - Men du er ikke redd meg, er du vel?
- Nei slettes ikke! Han smilte, og strk hnden nedover ryggen hennes. - Det er vel heller du som burde vrt redd for meg, hvis du visste hvem jeg var!
- ? Hun gned seg frekt mot kroppen hans. - Er du slem alts?
- Ikke mot pene jenter eller vampyrer? han flirte, - men ellers har jeg nok ikke noe godt rykte p meg!
Siv kvakk til litt, men klarte forholde seg rolig.
- Men det var jo ikke meningen din drepe ham, sa hun med rolig stemme. - Du mtte slss for livet for forsvare deg, ikke sant?
- Hva faen?? Han skvatt og trakk seg litt unna. - Hva vet du om dette? Vet du hvem jeg er?
- Nei, unnskyld? Hun prvde se uskyldig ut. - Jeg mente ikke snoke?
Han s alvorlig p henne. - Hvem er du egentlig? En utkledd snut?
- Nei for all del? Siv lurte p hvor langt hun skulle g. - Det var tankene dine som avslrte det... jeg skal ikke gjre det mer!
- Hva mener du n frken? Han tok et fast tak i hndleddet hennes. - Jeg er ikke s dum at jeg tror du kan lese tankene mine alts!
Han klemte hardere, og undret seg over at hun ikke reagerte. - Hvem er det som har sendt deg, hvis du ikke er snut?
- Ingen... Siv fikk et fortvilet uttrykk i ansiktet. - Jeg hadde jo bare lyst p deg, men n har jeg visst dummet meg ut igjen... noe veldig ogs!
Hun visste at hun fr eller senere mtte bruke hypnosen, men hadde ikke lyst til det enn.
Han s p henne, og klemte enda hardere rundt hndleddet hennes. - Siv...? Er det ikke vondt snart?
Hun s undrende p ham. - Hva da?
- Armen din? Jeg klemmer snart s hardt jeg kan rundt hndleddet ditt!
Hun s ned. - ja? jo n merker jeg det! Hun smilte skjevt. - Du kan gjerne slippe n!
- Du er faen ikke god? Han slapp henne, og ristet forvirret p hodet. - Skulle nesten tro at du er en vampyr?
- Jammen... hun nlte litt. - Jeg er jo det!
- Nei det er du ikke!
N var det bde irritasjon og usikkerhet i stemmen hans. - Selv om du er litt blek, og nesten unormalt vakker, s finnes vampyrene bare p film og i bkene vet du!
- Ok! Hun sukket. - Du trenger ikke tro meg da! Men skal vi g et annet sted likevel?
- Greit! Han ga henne et lite smil og tmte drinken. - Du har jo virkelig tent nysgjerrigheten min ogs?
Hun fulgte eksempelet, og tok resten av whiskyen p styrten. - ssen det da?
- Jeg skal i hvert fall ha greie p hvordan du kjenner til det der med han fyren som jeg slss med!
- Det kan bli en utfordring, nr du ikke vil tro p meg!
Hun strakte seg, med armene over hodet, s han fikk rikelig med anledning til studere kroppen hennes.
- Men det skal jo bli spennende se hvordan det gr dette her, mumlet hun.
Han lftet blikket fra den runde rumpa hennes, og skjrtekanten som hadde glidd omtrent helt opp til skrittet.
- Si meg, er du ikke det minste redd meg alts?
- Nei, hvorfor skulle jeg vre det?
Han ristet p hodet. - Jeg kunne jo finne p stikke en trestake gjennom hjertet ditt, ikke sant?
- Det funker ikke, svarte hun ertende. - Det er bare noe dere tror! Det gjr nok veldig vondt, men vi dr ikke av det, sier de!
- Du er helt hpls! N flirte han ogs. - Men hvis du er s heit som du ser ut og later til, s skal jeg prve tilgi deg!
N har jeg visst overtaket igjen, tenkte Siv. Godt at noen mannfolk tenker mest med det de har mellom beina!
Hun kastet et raskt blikk i min retning idet de forlot baren, og pnet opp for meg et lite yeblikk.
Ja da mamma! Jeg skal oppfre meg! Bare slapp av og kos deg, s skal jeg ta vare p meg selv!
N mtte jeg ta valget, og inns at det i hvert fall ble brk hvis jeg prvde holde henne igjen med makt.
Greit Siv! Lykke til!
Takk for det! Hun ga meg et frekt blikk. Og finn deg et mannfolk selv du! Jeg tror du trenger det!
Hun stengte av, og jeg ristet p hodet og grep vinglasset.
- Skl jenter, sa jeg, - og Gud hjelpe oss hvis dette gr galt!
 
//
 
 
Hvordan vil dette g tror du? Stakkars Olav... det sprs om han er like tff og selvsikker nr han m mte sannheten?? 

Begynnelsen - "Historien om Siv"

Det vi ikke vet

 

 

Hei kjre nysgjerrige leser! Jeg heter Mira. Jeg er privatdetektiv, eventyrer og livsnyter. Jeg er singel...?? og jeg er vampyr!

Det finnes mye mellom himmel og jord som dere mennesker ikke tror p, eller har det best med ikke vite, og det er en grunn for at vi velger holde det skjult for dere.

Hvis du n kan legge fordommene til side, og lar fantasien f slippe til, s nsker jeg deg hjertelig velkommen til min verden! En verden ikke helt ulik din egen, men som kanskje inneholder et litt strre mangfold enn de fleste er klar over?!

 

Det var innledningen. Mira er fortelleren og "jeg-figuren" i bkene. En 200 r gammel vampyr, n bosatt i Oslo. P Grnland... beste stkant! Du synes kanskje det er litt underlig og srt at "jeg-karakteren" er ei kvinne...? Tja, kanskje, hehe, men jeg syntes det er morsomt og spennende. prve tenke litt kvinnelig... men p samme tid med vampyrens lsslupne og fandenivoldske personlighet. En virkelig spennende utfordring!

Da kjre leser, vil jeg dele et utdrag fra begynnelsen. Nei, ikke helt i starten, for det avslrer litt for mye kanskje... Vi er midt i kapittel 2, og det ganske dramatiske mtet mellom Mira og Siv. God fornyelse! ;)

(formateringen her er ikke snn som i boken alts, der er det normalt bokformat med innrykk for hvert avsnitt. Og jeg mtte endre alle tankestrekene for direkte tale til bindestrek... for det kom bare fram et ?... ja ja...)

 

//

Jeg traff Siv p en svrt s tilfeldig og dramatisk mte, for bare et par mneder siden. Det var langt over midnatt, og jeg var p vei hjem p motorsykkelen min, etter en tur i Drammen.
Jeg merket meg bilen som kjrte forbi meg p motorveien, enda jeg l i nesten 150 km/t. Det var en rd sportsbil, men jeg fikk ikke med meg hvilket merke. Den svingte snart av p en sidevei fr vi kom til Sandvika, og fortsatte kjre altfor fort.
Av ren nysgjerrighet, og litt intuisjon, fulgte jeg etter. Det var heldigvis s sent at det nesten ikke var trafikk p denne sideveien.
Det gikk som jeg fryktet, og bilen fikk skrens i en skarp sving og skar ut av veien. Den gikk rundt, men havnet p rett kjl igjen, fr den stoppet hardt og brutalt mot et stort tre.
Jeg brstoppet sykkelen, og suste bort til bilen i strre fart enn et menneskelig ye kunne oppfatte. I hvert fall n i mrket.
Den unge kvinnen var enn i live og ved bevissthet, men det kom ikke til vare s lenge. Hun hadde unngtt strre hodeskader p grunn av bilbeltet, og derved ikke mistet bevisstheten i krasjet, men kroppen hadde alvorlige skader. Hun satt fastklemt, og det rant mye blod fra et stygt kutt ved halsen. Sannsynligvis kuttet opp av de knuste vindusglassene.
Jeg tenkte at dette egentlig ikke var min sak, men s flte jeg tankene hennes, som l bakenom panikken og sjokket etter bilkrasjet. Det var mye fortvilelse der, og jeg syntes oppriktig synd p jenta. P samme tid som jeg fikk en sterk flelse som sa at jeg mtte hjelpe henne.
Jeg handlet raskt, og rsket opp den forvridde bildra. Jeg mtte blikket hennes, og s en blanding av panikk og undring, og at hun snart ville svime av p grunn av blodtapet. Jeg tok godt tak, og rettet ut den sammenklemte frerplassen s mye at jeg kunne ta henne ut av bilvraket. Hun bldde fra et stygt sr i magen ogs, og beinsplinter stakk ut fra den ene leggen.
Jeg rev opp begge hndleddene mine med hoggtennene, og gned det ene mot sret i halsen. Det andre klemte jeg hardt mot munnen hennes, og tvang henne til svelge, selv om hun hostet og veivet med armene.
Bldningen fra halsen begynte stoppe. Jeg rev ogs opp t-skjorta hennes, og smurte litt av blodet mitt mot sret i magen. Det kom ikke s mye, for hndleddene mine var allerede i ferd med gro. Hun skrek hyt og vred seg i smerte, mens vampyrblodet begynte virke i kroppen hennes.
 
Det er veldig smertefullt bde for vampyrer og mennesker nr blodet setter i gang den helbredende effekten p store skader, og det vedvarer hele tiden mens prosessen pgr.
De skadde organene i magen ble fikset, og jeg s at sret grodde. Hun var tydeligvis skadd i hoftepartiet ogs, for det rykket til i kroppen hennes mens jeg hrte lyden av gnissende bein. Og hun brlte igjen av smerte, og hele kroppen spente seg da det brukkne beinet rettet seg ut, og beinsplintene trakk seg tilbake og smatt p plass.
Det hele tok noen minutter, men for henne fltes det nok som ei evighet, fr smertene ga seg og alle skadene var leget. Det gikk et drag av lettelse over ansiktet hennes, og hun s ut til vre helt borte ei lita stund.
S slo hun opp de store bl ynene og s p meg med skremt blikk. Jeg leste bde undring og redsel i tankene hennes.
- Hva i heite helvete var det som skjedde n? Stemmen var bde svak og skjelvende.
Jeg smilte og svarte med mild stemme. - Du kjrte for fort og krasjet med bilen din! Skikkelig ogs!
Hun snudde hodet, og s vraket av sin rde Nissan 300ZX 1985 modell, fr hun rettet blikket imot meg igjen.
- Ja, jeg gjorde visst det? Hun lftet hnden til halsen, og kjente at huden var klissete, og hun kvakk skikkelig da hun oppdaget at den lyse og fillete t-skjorta var helt gjennomtrukket av blod.
- herregud! Det lyste panikk i ynene hennes. - Det er alvorlig, ikke sant?
Jeg nikket, og smilte til henne enn. - Det var alvorlig ja, men n gr det bare fint med deg!
Hun vred p seg, og kjente p halsen igjen, og s p magen. - Men hvordan er dette mulig?
Hun satte det skremte og forvirrede blikket rett p meg igjen. - Hvis alt dette blodet er mitt?? Jeg lever jo, og fler meg egentlig ganske fin og uskadd n?
Hun satte seg helt opp, og ristet p hodet. - Men jeg hadde nettopp s store smerter at jeg trodde jeg skulle d?
- Prv ta det rolig og slapp av, sa jeg mildt, ? og pust med magen!
- Det er lett for deg si! Det var n snev av irritasjon i stemmen hennes ogs. - Jeg skulle vrt dd n, ikke sant? Eller i hvert fall hardt skadet?
Jeg reiste meg og rakte ut hnden mot henne. ? Ja du skulle vrt det, men n gr det bra og du er helt fin igjen!
Jeg smilte. - Og du trenger ikke vre redd, og jeg skal forklare deg alt sammen!
Hun nlte litt, men s tok hun hnden min og lot meg hjelpe henne p beina.
- Men vi m komme oss vekk herfra! Jeg smilte igjen og fortsatte med munter tone. - Hvis politiet kommer og finner oss slik som dette, s blir vi sikkert bura inne eller innlagt p psykiatrisk begge to!
Hun klarte f fram et lite smil. - Ikke umulig! Og de vil aldri tro at jeg nettopp satt i den bilen i hvert fall?
Jeg s p henne. - Fryser du? Det er litt kjlig i natt!
- Litt! Hun s igjen p den blodige t-skjorta. - Men jeg dro i raseri, og glemte kle p meg mer!
Jeg tok av meg skinnjakken. - Du kan lne denne, men vr s grei f av deg de blodige fillene frst, og trk av deg litt!
- Eh? jeg har ikke noe under!
Jeg flirte. ? Ingen fare, jeg har sett nakne pupper fr jeg!
Hun gjorde som jeg sa, og tok p seg den korte skinnjakken min og dro igjen glidelsen.
- Men fryser ikke du n da? Du er ikke s godt kledd du heller?
Jeg hadde ikke mer enn en svart topp under jakken, med et nakent parti over magen mellom toppen og de trange buksene. - Nei, jeg fryser ikke! Kom n!
Hun fulgte etter meg, men stoppet da hun fikk ye p den store motorsykkelen. - Kjrer du den der?
- Jepp! Og det er gy det! Jeg smilte og rakte henne hjelmen. - Du fr lne denne!
Hun tok imot, men stod nlende og kikket p den. ? Jeg vet ikke helt om jeg vil dette?
- Hva vil du da? Bli igjen alene her ute?
- Nei! Hun s p meg igjen. ? Og jeg kjenner meg litt rar! Slapp og svimmel liksom!
 Ikke s rart det, s mye blod som du har mistet! Jeg smilte. - Jeg har sykestue hjemme, og kan gi deg litt nytt blod nr vi kommer fram!
Hun ble undrende i blikket igjen. - Hvem er du egentlig?
- Det tar vi etterp! Men du trenger ikke vre redd meg, for jeg vil bare hjelpe deg n!
- Ok, senere da! For det er veldig mye jeg trenger svar p her! Hun tredde hjelmen p hodet, og klatret opp bak meg p motorsykkelen.
- Hva med deg da? N har ikke du noen hjelm! Og ikke jakke heller!
- Det gr fint med meg! Bare hold deg fast du!
Vi kjrte av grde, og ut p motorveien igjen i retning Oslo. Hun klamret seg hardt inntil meg, med hendene rundt midjen, helt oppunder brystene mine.
 
- Det er faen ikke bare jeg som rkjrer, kjeftet hun da hun tok av seg hjelmen, og jeg parkerte sykkelen i det felles garasjeanlegget i bygrden.
- Jeg kjrte da ikke fort n, svarte jeg trt, og ga henne et ertende blikk. - Kommer du?
- Jeg har vel ikke s mye valg heller n midt p natta?? Hun mumlet litt frustrert. - Jeg tror jeg gikk ifra bde veska og pengeboka hjemme, og mobilen ligger vel i bilen et sted? Sikkert delagt!
Hun fulgte etter meg inn en snarvei som gikk fra garasjen og inn til fellesgangen i frste etasje, og vi tok heisen opp til fjerde.
- Du bor i hvert fall sentralt! Hun kikket ut vinduet i gangen. ? Men vi er p Grnland, ikke sant?
- Jo da, beste stkant! Jeg smilte og lste opp. ? Men jeg trives her faktisk!
- Fin leilighet, mumlet hun da vi hadde tatt av oss p beina i den lille gangen, og gikk inn i stua. Hun begynte dra ned glidelsen p skinnjakken, og kom p at hun ikke hadde noe under.
Jeg smilte. - Du trenger kanskje en dusj? S skal jeg finne noen rene klr til deg!
Hun s p meg. - Er jeg trygg her? Jeg aner ikke hvem du er, og det er jo helt for jvlig merkelig dette som har skjedd i natt?
- Ja det er nok det! Jeg kom p alt blodet hun hadde mistet. - Hvordan fler du deg? Svimmel enn?
- Det gr bra! Jeg er vel mest nervs og usikker, tror jeg!
- Du er trygg, s bare prv slappe av, og ta deg en dusj!
- Ok! Hun kikket p meg igjen. - Og det er fint om jeg fr lne noen klr ja!
Det kom et lite smil om munnen hennes. - Jeg har vel ikke fullt s store pupper som deg, men ellers er vi visst ikke s ulike? S klrne dine passer sikkert?
Hun tok av seg jakken og ga den til meg, og jeg viste henne vei til badet.
Hun stoppet fr hun gikk inn. - Jeg heter forresten Siv!
Jeg trykket forsiktig hnden som hun rakte litt usikkert imot meg. - Mira her!
- Takk Mira! For hjelpen mener jeg!
Jeg svarte med et smil, og hun forsvant inn p badet.
Jeg hadde ogs litt strknet blod p hendene, og litt oppover armene. Jeg skyldte det vekk under springen p kjkkenet, fr jeg gikk inn i stua og pnet et skap i den store eikeseksjonen. Her stod det glass og flere forskjellige flasker, og jeg fylte et lavt glass med en solid skvett Glen Grant single malt whisky. Jeg trengte en skikkelig drink!
 
3
 
Siv var ei pen ung dame, med halvlangt lyst hr og bl yne. Jeg fikk etter hvert vite at hun var 27 r gammel. Hun var hy, med sine 175 cm, og hadde en flott og passe slank figur. Smal midje, runde hofter, fin rumpe, og lange velformede bein. Uten tvil ei jente som likte holde seg i form. Ganske store pupper hadde hun ogs, og de var veldig fine syntes jeg. Litt hengende kanskje, men ikke mer enn at det bare viste at de var naturlige, og gjorde dem levende nr hun beveget seg.
Hun brukte litt tid i dusjen, men snart kom hun forsiktig inn i stua til meg. Hun var kledd i lysebrun tights og ei kort rd t-skjorte som jeg hadde funnet fram til henne.
- Se det, n er du jo s god som ny! Jeg reiste meg og smilte. - Jeg trengte en drink! Vil du ha noe?
- Ja kanskje jeg trenger det! Hun s p meg. - Hva har du?
- Litt av hvert! Hva liker du?
Hun kikket p det nesten tomme glasset mitt. - Drikker du whisky?
Jeg nikket. - Glen Grant!
- Jeg kan ogs ta en snn! Hun kikket mot kjkkenkroken. - Men litt vann frst tror jeg. Jeg er veldig trst!
- Bare forsyn deg! Glassene str i skapet over vasken!
 
Jeg hentet flaska og et whiskyglass til henne ogs, og fylte i begge. Hun kom og satte seg i toseteren, skrtt ovenfor stolen hvor jeg satt. Hun kikket lenge p meg uten si noe, og smakte p drinken.
Jeg lurte p om hun burde ftt litt blodoverfring, men hun virket i s god form n at hun sannsynligvis ikke hadde mistet mer enn hun tlte.
- God whisky, mumlet hun snart, og tok en slurk til fr hun satte glasset ifra seg. S kikket hun p sigarettpakken som l p bordet. Jeg hadde vrt p balkongen og tatt en ryk imens hun dusjet.
- Kan jeg f en tror du?
- Selvflgelig! Jeg smilte. - Jeg ryker vanligvis ute, men gjr noen unntak av og til!
Hun kikket mot balkongdra. - Jeg gr gjerne ut!
- Nei sitt! Vi gjr et unntak! Jeg reiste meg og hentet et askebeger.
Siv tente sigaretten, og inhalerte dypt. Og s kikket hun lenge p meg igjen fr hun sa noe.
- Jeg tr nesten ikke sprre, men hva var det egentlig som skjedde der ute, etter at jeg krasjet i natt?
Hun s veldig nervs ut n. - Jeg husker de vanvittige smertene, og jeg var fullstendig tilslt med blod! Og n mens jeg dusjet, s kunne jeg ikke finne ei eneste skramme p kroppen engang! Det er jo helt fullstendig sykt!
Jeg s vurderende p henne, og tente en sigarett jeg ogs.
- Tror du p overnaturlige ting Siv?
- Overnaturlig? Hun s sprrende p meg. - Det sprs hva det er for noe?
Hun drakk av glasset igjen. ? Jeg har hrt mange rare historier om gjenferd og snt, og kanskje at det finnes noe p den andre siden nr vi dr, men ellers er jeg tvilende til det meste!
- S du har ingen tro p at det kan finnes overnaturlige skapninger alts?
- Som hva da? Hun trakk p smilebndet. - Sm grnne menn fra rommet? Eller varulver og vampyrer? Eller julenissen kanskje?
N lo hun. ? Du trenger ikke begynne tulle med meg! Det er jeg faktisk ikke i humr til etter dette!
Jeg s p henne, og lurte p hvordan jeg skulle fortsette. - Jeg skjnner! Dette her kan bli vanskelig tror jeg!
- Hva da kan bli vanskelig? Hun s frustrert p meg. - Kan du ikke bare si hva som skjedde?
- Jo, men jeg tviler p at du vil tro p meg!
- Herregud da Mira, jeg er ndt til f vite det, ellers blir jeg spr snart!
- Ok, da sier jeg det rett ut som det var! Jeg s p henne, og drakk dypt av glasset mitt. - Men du m love ikke f panikk, eller begynne sl deg helt vrang her?
Hun s p meg ei stund, tydelig nervs og usikker. - Ok, jeg lover!
Jeg satte glasset p bordet, og stumpet ryken.
 
- Jeg fulgte etter deg fordi du kjrte s vanvittig fort, og jeg fikk en flelse av at jeg burde gjre det! Og s krasjet du skikkelig p den sideveien, ikke sant?
- Jo, s langt er jeg med? stemmen hennes var litt skjelvende. - Men det som skjedde etterp da?
- Du satt fast i bilvraket, og det rant mye blod ut av et stygt kutt i halsen din!
Hun var allerede litt blek p grunn av blodtapet, og n ble hun nesten hvit i ansiktet.
- Jeg s med en gang at du ville d hvis jeg ikke gjorde noe! Jeg s ogs dyp fortvilelse i tankene dine. Noe som hendte fr du krasjet, ikke sant?
- Eh... jo, jeg var bde rasende og fortvilet, men hvordan?
- Det kan du fortelle senere, avbrt jeg og s inn i det nervse blikket hennes. - Jeg mtte handle raskt for redde deg! Du satt fastklemt, og jeg mtte presse tilbake det sammentrykte dashbordet s jeg kunne ta deg ut av bilen!
Hun skvatt til der hun satt i sofaen. - Hei stopp n en halv! Det gr faen ikke an! Du... ingen kan klare det vet du! Med bare hendene??
Jeg lftet hnden for stoppe henne. - Jo da, for meg gr det an!
Jeg la hodet litt p skakke, og smilte frete. - For meg gr det an fordi jeg er en vampyr!
 
Siv reiste seg halvt opp, og slo ut med armene. Og s begynte hun le, en nesten hysterisk latter. Jeg lot henne holde p, og lente meg tilbake i stolen.
Hun fikk etter hvert kontroll p seg selv igjen, og satte seg. Men n s hun mildt sagt forbanna ut.
- Faen ta deg, Mira! Her sitter jeg og er livredd, og s driver du gjn med meg?
Hun ristet oppgitt p hodet. - Eller s er det du som er fullstendig gal her, og ikke jeg som tror jeg begynner og bli det?
Jeg sukket. - Kan jeg f fortsette n, uten at du avbryter meg?
- Snakk i vei, men vr s grei ikke tulle mer med meg!
- Jeg fikk deg alts ut av bilen, og la deg ned med hodet ditt i fanget mitt. S rev jeg opp begge hndleddene mine og klemte det ene mot halsen din!
Jeg kremtet, og s p det syke blikket som hun ga meg.  Det andre hndleddet klemte jeg mot munnen din, og tvang deg til svelge blodet mitt!
Igjen skulle hun til fare opp, men hun stoppet da jeg lftet armen. - S klinte jeg ogs litt blod over det stygge pne sret du hadde i magen! Innvollene dine holdt nesten p komme ut av det!
Hun s helt vantro p meg, med et uttrykk som sa at jeg burde vrt hentet av folk i hvite frakker for lenge siden.
- S var det bare vente de f minuttene det tok fr blodet mitt virket og begynte lege deg! Og det var der du har de verste smertene fra! Du hadde pent brudd i beinet, og brudd i hoften, og det gjr jvlig vondt den tiden det tar mens snne skader leges!
Jeg s p henne. - Du skrek og bar deg i flere minutter mens det stod p, og s var det over! Og du s veldig lettet ut etterp, og jeg tror du svimte av ei lita stund ogs!
Hun trakk pusten dypt, og trakk beina oppunder seg i sofaen. - Det du forteller er jo helt sykt! Skjnner du ikke det selv Mira? Det er rett og slett ikke mulig!
Jeg trakk p skuldrene. - Du fr tro hva du vil, men du ville ha den usminkede sannheten, og det har du nettopp ftt!
 
Hun satt ei stund og var helt tom i blikket, og jeg pnet opp og lot tankene hennes strmme inn i hodet mitt. Det var komplett kaos, og jeg stengte kjapt av igjen.
- Jeg fatter ingenting! Hun stirret enn rett mot veggen. - Jeg husker krasjet, jeg husker blodet, jeg husker smertene!
Hun s plutselig rett p meg igjen. - Og beviset hadde jeg med meg da jeg kom hit! Jeg var fullstendig tilgriset med blod, og buksene mine er delagt!
Hun ristet p hodet igjen, og slo oppgitt ut med armene. - Og n sitter jeg her og drikker! Nydusjet og fullstendig uskadd! Ikke et eneste lite sr engang!
Hun grep glasset og tmte resten p styrten. - Jeg trenger mer brennevin!
Jeg flirte, og pnet flaska og skjenket i til henne. Jeg slo en skvett i mitt eget glass ogs, selv om det ikke var tomt.
Hun falt litt til ro igjen, men var enn veldig forvirret.
- Men snn helt hypotetisk, hvis du var en vampyr?? Da ville du vel heller ha drukket blodet mitt og drept meg, og ikke redde livet mitt? Eller vre s snill med meg som du har vrt?
Jeg ga henne et varmt smil. - Det er ikke snn vi er, skjnner du! Det finnes selvsagt onde vampyrer ogs, akkurat som det finnes onde mennesker, men de fleste av oss er ganske snille faktisk!
- Mira! Stemmen hennes var oppgitt igjen. ? Du tror virkelig p dette her selv du, men jeg klarer ikke godta det! Det finnes ikke vampyrer i virkeligheten, og det vet du!
- Hva skal jeg gjre for overbevise deg da? Jeg begynte bli litt frustrert. - Skape meg om til ei flaggermus?
Jeg sukket. - Det kan jeg forresten ikke, for det er ogs en av mytene om oss som er feil!
- Nei sier du det ja! Siv flirte ironisk. - Du kan jo vise meg hoggtennene dine da?
- Greit, svarte jeg oppgitt. - Du ba om det!
 
Jeg rettet meg opp i stolen, og s rett p henne imens ynene mine begynte skinne grnt. Hun pnet munnen for si noe eller skrike, men det kom ikke en lyd. S pnet jeg munnen litt, og lot hjrnetennene vokse ut til to sylskarpe hoggtenner, omtrent en cm lenger enn fortennene mine var.
Siv tok seg til hodet, og sjokket var til ta og fle p i de vettskremte ynene hennes. Det kom et lite skrik fra henne ogs, men det satte seg fast i halsen.
Jeg lukket munnen, og ynene mine sluttet skinne, og fikk tilbake sin naturlige grnnfarge. Og da jeg like etter pnet munnen igjen, var hoggtennene borte.
Jeg trakk p skuldrene, og lftet glasset fra bordet. - Tror du meg n?
Hun satt sammenkrpet i hjrnet p sofaen, med forskremt uttrykk i ansiktet, og jeg s et kort lite nikk p hodet hennes.
Jeg tok en slurk av glasset, og satte det p bordet igjen.
 
//
 
 
Litt spennende...? Gy om du synes det :) Flg med p bloggen, s kommer det snart flere smakebiter fra boken. Og skulle du allerede f lyst til lese den, s er det bare klikke p lenken:   https://ebok.no/ebok/historien-om-siv_rune-gabrielsen/ 
 
 
Takk for i dag! Fortsettelse flger... ;)

Savner du en spennende moderne vampyrhistorie??

 

 

Da har du kommet til rett sted! Selv om "Det vi ikke vet" er annerledes enn bde Twilight, Vampire Diaries eller True Blood, s er vi innenfor denne sjangeren. Men bare s det er sagt, handlingen i bkene mine er ikke ifra noe studentmilj, og er nok tiltenkt et litt eldre publikum enn for eksempel Twilight... Jeg har anbefalt bkene for voksne og usjenert ungdom over 15 r!

Mest inspirasjon er hentet fra den amerikanske forfatteren Jeaniene Frost, som jeg ble kjent med igjennom serien "Uddelig Spenning", utgitt blant annet av Schibsted forlag for en del r siden. Serien var norsk oversettelse av flere kjente forfattere innenfor den overnaturlige sjangeren, men ble dessverre avviklet for noen f r siden. De siste Jeaniene Frost bkene er derfor ikke blitt oversatt til norsk. Ikke forelpig i hvert fall, og det er litt dumt synes jeg.

Jeg har bestandig vrt fan av det overnaturlige. Eventyr, sience fiction eller annen type fantasy. I ungdommen var det Marvel og superheltene. S kom Star Wars, og senere episk fantasy i form av Ringenes Herre og Game of Thrones. Det er jo bare fantastisk!

Men tilbake til vampyrene... Det er jo det dette handler om. Vel, ikke bare vampyrer... noen mennesker ogs selvflgelig. Og etter hvert dukker kanskje opp noen andre mytologiske vesener? Litt lenger uti serien...? I mye av det jeg har lest, eller sett p TV og film, s er det som regel noe som er "feil"... Feil i forhold til snn som jeg syntes det burde vre! Det kan vre seg framstilling av vampyren? Egenskapene...? Er det s enkelt at vampyren bestandig er den slemme?? Den som alltid skal d til slutt? Og s forholdet mellom vampyrer og mennesker... Ofte synes jeg dette blir tatt for enkelt p. Det ser vi for eksempel i bde Vampire Diaries og True Blood. Hvordan tror du egentlig at vi mennesker ville ha reagert hvis det plutselig ble opplyst p nyhetene at det virkelig finnes vampyrer? Og at de lever iblant oss, uten at vi aner hvem de er? Ja, ikke sant? Vill panikk, kaos, full mobilisering av bde politi og forsvar...? Ikke usannsynlig, tror jeg... :)

S her ser du mye av inspirasjonen for prve skrive noe selv. Jeg ville lage min egen historie, snn som jeg ville ha den... og da selve handlingen ogs begynte ta form oppe i det kanskje ikke helt friske hodet mitt, s var det bare sette i gang! S har det bare sklidd framover litt snn av seg selv. Jeg skriver mest i perioder, nr jeg har tid og lyst. Den videre handlingen dukker opp underveis, og plutselig fr jeg en ny id til noe... og da er motivasjonen p topp!

 

Neste gang tenkte jeg fortelle litt ifra begynnelsen. Og dele en smakebit fra "Del 1 - Historien om Siv". Hper du henger med, og fr lyst til flge...? ;)

 

Hei dere...

Jeg er en for de fleste helt ukjent forfatter, som skriver fantasy p norsk. Mer detaljer skal komme senere, men kort fortalt: Jeg startet med dette som skulle bli romanserien "Det vi ikke vet" for snart 10 r siden. Til begynne med hadde jeg ikke planer om noen utgivelse. Kanskje bare dele med noen venner... hvis det ble litt bra?

Da "Del 1 - Historien om Siv" var ferdig, s ble det egentlig liggende stille ei stund, men flere som fikk lese boken maste om fortsettelsen. Det var jo ingen happy ending, og det kunne selvflgelig ikke slutte snn... 

Jeg skrev ferdig "Del 2 - Draculas datter", men fremdeles ikke noen store planer om utgivelse. For dette var bare en hobby, for utfordre fantasien og all galskapen som svirrer rundt inne i hodet... jeg ville ikke ha noen bindinger eller "deadlines". Og dessuten, det er ikke lett slippe til hos de store forlagene, s det var sikkert ingen vits i prve, tenkte jeg.

Men s, for noen f r siden, s dukket det opp muligheter for selvpublisering av e-bker. Helt uten bindinger, tidspress og avtaler... og ikke trenger man satse penger heller. Valget ble lett, og falt p EBOK.NO, hvor jeg anbefaler alle bokelskere ta en titt. Jeg satte i gang med redigering og korrektur, og snart var "Historien om Siv" i spass lesevennlig stand at jeg bestemte meg for prve. Det var ganske utfordrende f til alle detaljene omkring publiseringen, da spesielt lage en epub versjon av boken. Det var jo kjempedyrt sette vekk denne jobben til et firma, s det ble lite aktuelt. Jeg ville gjre det selv, og det er jeg ganske stolt av at jeg klarte, med mine stort sett bare selvlrte IT kunnskaper... 

Greit folkens, n skal jeg ikke drye dette mitt aller frste blogginnlegg noe mer i kveld, og legger heller ved bilder av bkene mine. Det har allerede blitt fire stykker av dem... Mer info om hva dette her egentlig er for noe kommer etter hvert, men er du nysgjerrig s titt gjerne inn p boksiden min p Facebook:   https://www.facebook.com/det.vi.ikke.vet/

Fortsettelse flger her p bloggen - og mlet er dele informasjon, bilder og ikke minst noen smakebiter fra bkene. Forhpentligvis uten sensur av "tilsynet for hy (dobbelt)moral" som man opplever nr man prver seg med en annonse p FB. Jeg kommer mer innp dette senere... takk for at du tittet innom, og hper vi flges ;)